De fleste samfunn har en mørkere side, og internett er intet unntak. Det mørke nettet finnes der for de som vet hvor de skal lete, og har de redskapene som trengs for å åpne døren. Hva er egentlig dark web, hvordan kommer du dit, og bør du egentlig ta risikoen?
Innhold
Dark Web referer til nettinnhold som ikke er indeksert av tradisjonelle søkemotorer. Det vil si at innholdet ikke er offentlig synlig for hvem som helst via et simpelt nettsøk.
De engelske begrepene Dark Web og Dark Net er synonymer, og på norsk kalles det «mørke nettet». Til forveksling er ikke det ofte brukte begrepet Deep Web det samme som Dark Web. Deep Web omfatter all informasjon «under overflaten» som for eksempel private filer på Dropbox og passordbeskyttede brukerkontoer.
Dark Web kan anses som et separat hjørne av Deep Web. Det kreves spesielle programmer eller teknologier – som for eksempel TOR – for å få tilgang til det mørke nettet, og innholdet er kategorisert separat fra alt annet innhold på verdensveven. Sider på det mørke nettet skjuler både vertens og besøkerens IP-adresse, og all trafikken er kryptert.
Det mørke nettet brukes til mye forskjellig, og noen av bruksområdene er legitime. Det lugubre ryktet til Dark Web er imidlertid velfortjent; Mye av aktiviteten som foregår der tåler ikke dagens lys.
Dette er noe av det du kan finne på dark web:
Kryptert nettaktivitet åpner også opp for illegal aktivitet. Her er noen av de illegale aktivitetene som finnes på dark web:
Et veldig vanlig bruksområde for det mørke nettet og tilhørende programvare er sikring av privatliv på nettet. For folk flest er det i midlertidig både overdrevent og risikabelt å bruke det mørke nettets programvare til dette formålet.
Du kan veldig enkelt skjule IP-adressen din med et VPN fra Norge slik at du kan surfe privat og sikkert. Du vil kunne velge mellom flere norske servere, og få en norsk IP-adresse. Online VPN-tjeneste kan brukes av alle, og er en mindre risikabel metode for alle som ønsker et digitalt privatliv.
I dag er kryptering mye kraftigere.
Internettet i sin helhet kan deles inn i tre adgangskategorier: Surface Web, Deep Web og Dark Web. Forskjellene mellom de tre kan illustreres med et isfjell; En liten del av isfjellet er synlig på overflaten, mens mesteparten ligger nedsunket i vannet.
Surface Web eller «overflatenettet» er det offentlige, fullt tilgjengelige internettinnholdet som alle og enhver kan få tilgang til. Det kreves ingenting annet enn en søkemotor eller en IP-adresse for å få tilgang til nettsidene. I isfjellanalogien er Surface Web den synlige delen. Men som vi vet er den synlige delen av berget kun en liten del av noe langt større som skjuler seg under overflaten…
Under overflatenettet, ute av syne finner vi Deep Web og Dark Web.
Begrepene dark web og deep web brukes ofte om hverandere, og det er egentlig helt feil. Forvirringen rundt disse to begrepene skyldes at de på mange måter overlapper hverandre. Til tross for de mange likhetene henviser de til to forskjellige områder på internett.
Deep web er alt innhold på nettet som ikke er indeksert av vanlige søkemotorer som Bing eller Google. Dette utgjør faktisk ca. 90 % av alt innhold på internett! Dersom du bruker Google til å søke etter deep web-innhold, vil du ganske enkelt ikke få noen søkeresultater. Det meste av informasjonen som ligger på deep web består av data som er skjult av et passord eller en betalingsmur. Andre ting om skjuler seg i det dype nettet er ting som databaser eller intranett som kun brukes av medlemmer av en bestemt organisasjon.
Noen motorer, som Dogpile, vil vise resultater fra deep web, men de fleste av disse søkemotorene har blitt oppkjøpt av større selskaper og er enten stengt eller nedlagt.
Det mørke nettet er en del av det dype nettet, men utgjør en relativ liten del av det. Hvis vi ser for oss isfjellet igjen kan vi si at Dark Web er bunnen: Skjult langt nede i dypet, utilgjengelig og usynlig for de fleste.
Mørke nettsteder indekseres heller ikke av vanlige søkemotorer og det trengs spesialprogramvare for å få tilgang.
Tilgang til det mørke nettet krever en spesifikk nettleser og en kompatibel søkemotor. TOR-nettleseren er det mest populære verktøyet for å skaffe adgang til det mørke nettet. TOR virker akkurat som en vanlig nettleser, men kjører mye tregere på grunn av alle lagene med kryptering.
Dersom du ønsker å søke etter ting på dark net, trenger du også en søkemotor beregnet for dette – søkemotorer som DuckDuckGo. DuckDuckGo er den eneste søkemotoren som indekserer .onion sider. Dette er suffikset for alle domenenavn på Tor-sidene. Uten dette hjelpemiddelet kan du kun gå til nettsider du allerede kjenner adressen til.
Nå som du kjenner til metodene, bør du gjøres oppmerksom på risikoene. Det anbefales ikke at du går inn på dark web Norge med mindre det er absolutt nødvendig. Hvis du velger å begi deg ut på det mørke nettet anbefaler vi å følge sikkerhetstipsene nedenfor:
Det er en del farer forbundet med surfing på det mørke nettet, så før du begir deg uti det ukjente bør du være klar over truslene.
Selv om du ikke er en av dem som frekventerer sider med ulovlig materiale, er det å bevege seg på dark web i mange tilfeller nok til å havne i politiets eller myndighetenes søkelys. I noen land er det til og med straffbart å snike seg unna den nasjonale brannmuren for å besøke svartelistede nettsteder.
VI fraråder sterkt å dele personlig finansiell informasjon på dark web, spesielt hvis du ikke er sikker på om handelen er lovlig eller etisk forsvarlig. Du kan lett falle offer for phishing eller andre former identitetstyveri.
Når data kommuniseres via et Tor-nettverk krypteres de, og passerer gjennom flere servere før de når den endelige destinasjonen. Dette omfattende omrutingssytemet gjør det svært vanskelig å stadfeste original avsender og opprinnelsespunkt.
Den eneste måten noen kan spore aktiviteten din tilbake til deg er hvis noen overvåker flere av omrutingspunktene samtidig. Med et desentralisert system som Tor er dette i teorien svært vanskelig – iallfall for de aller fleste. I praksis finnes det flere store organisasjoner med nok ressurser og tid til å spore ned Dark Web-brukere hvis de virkelig vil finne noen.
Deep web er ikke ulovlig. Tvert imot er Deep Web en essensiell del av internettet som vi bruker det i dag. Privat e-post og kontostyringssider er alle deler av deep web. De fleste bedrifter er avhengige av bakgrunnsdataene og kundeinformasjonen som lagres på databaser i Deep Web.
Det er heller ikke ulovlig å være på Dark Web dersom du ikke ellers bryter lokale lover. Det vil si at om du kun surfer på Dark Web uten å faktisk delta i ulovlige handlinger, så har du ditt på det rene. Dark Web er i utgangspunktet kun ment for å tilby anonymitet, og i de fleste land er ikke det i seg selv ulovlig.
Men som sagt tidligere: Bare det å bevege seg på det mørke nettet kan øke sjansen for eksponering mot ulovlig materiale og kan i noen tilfeller føre til oppmerksomhet fra politi eller andre myndigheter.
Det som i dag kalles Dark Web ble utviklet på slutten 90-tallet og har siden den gang gått gjennom flere faser, og raskt utviklet seg til internettets mest kontroversielle hjørne.
1999: Dark Web lanseres av en datavitenkapsstudent kalt Ian Clarke ved universitetet i Edinburgh. Den opprinnelige intensjonen var å skape et desentralisert peer-to-per fildelingsprogram. Prosjektet utviklet seg raskt til å bli Freenet – en plattform for fri tale på nettet. Her kunne brukere diskutere, dele og publisere informasjon anonymt og sensurfritt.
2000: Freenet blir offentlig lansert som en fildelingsplattform etter årtusenskiftet, og bidrar til å bringe oppmerksomhet til temaet nett-anonymitet.
2002: Freenet inspirerer skaperne av det som antagelig er et av de mest notoriske programmene for adgang til Dark Net, nemlig TOR (kort for The Onion Router). Programvaren lanseres 20. september 2002, og blir tilgjengelig for offentligheten året etter.
Skaperne bak TOR ønsket å bygge en vidt tilgjengelig plattform for anonym interaksjon og deling av filer på nettet. TOR ble også spesielt skapt for de som lever i land med undertrykkende myndigheter; Mennesker som ønsker å dele sine opplevelser med andre uten å være redd for konsekvensene.
2008: TOR lanserer en nettleserversjon, noe som sender sjokkbølger gjennom internettet. Det ble lettere tilgang til det mørke nettet, og sammen med ankomsten av bitcoin og kryptovaluta i 2009, ga dette opphav til det tvilsommere omdømmet TOR og Dark Web er kjent for i dag. Et verktøy for å anonymt selge ulovlige varer på nettet kombinert med en kryptert betalingsmetode skapte et fruktbart klima for teknisk begavede kriminelle.
Bruk det på egen risiko.
Siden dark web skjuler identiteten til både brukere og eiere av nettsidene, finnes det lite ansvarlighet. Hvis en bruker eller et nettsted du stoler på viser seg å være ondskapsfull og angriper deg, vil det ikke være mye som kan hjelpe deg.
På den annen side kan det være tryggere for varslere, journalister eller dissidenter sammenlignet med hvis kommunikasjon blir overvåket av regjeringer eller andre organisasjoner. Det avhenger av hvem du er, hva du gjør og hvor teknisk kunnskapsrik du er. Vår generelle anbefaling er å styre unna.
Dersom du ønsker mer privatliv når du surfer rundt på nettet, er dette fullt mulig uten å bevege seg ut på dark web. Du kan nemlig benytte deg av en VPN, et virtuelt privat nettverk som hjelper deg med å surfe rundt mer privat, og det i en hastighet du er vant med.