Hva er bots?

En bot (kort for “robot”) er et dataprogram som er designet for å utføre alle mulige slags repeterende oppgaver. Du har kanskje lagt merke til at noen nettsider har chatte-bokser hvor du kan skrive inn et spørsmål og få svar umiddelbart. Hvis du noen gang har brukt en slik type chat, så har du snakket med en bot. Bots blir så smarte at de i disse dager også kan løse CAPTCHA.

Bots kan brukes med både gode og onde intensjoner. Gode bots bidrar til å forbedre brukeropplevelsen, og følger nøyaktig de reglene som er satt av webansvarlig. På den andre siden finnes det også onde bots. Disse er ofte lagd av hackere, og kan gi fra seg skadevare, stjele sensitiv informasjon og til og med legge til en infisert datamaskin i et botnet.

Det finnes mange typer gode bots, avhengig av målet som utvikleren ønsker å oppnå. La oss gå gjennom de mest vanlige typene.

Søkerobot (også kalt “web crawlers” og “spiders”). Disse kravler rundt på nettet og indekserer nettsider for søkemotorer som Google, Yahoo og Bing.

Chatbots. Banker, nettbutikker og mange andre nettsider bruker chatbots for å kunne tilby kundestøtte til kundene sine døgnet rundt. ChatGPT er også et populært eksempel på en chatbot.

Overvåkingsbots. Dette er bots som blir brukt til å sjekke nettsidens hastighet og rapportere dersom noen problemer oppstår.

Personlig assistent-bots. Selv om Siri og Alexa er mye mer avanserte enn vanlige bots, opererer de med de samme prinsippene som andre bots.

Markedsføringsbots. Markedsføringsselskaper bruker bots til å spore annonser, overvåke kundeanmeldelser, inspisere populære søkeord og mye mer. Det finnes mange titalls ulike verktøy på nett som hjelper selskaper med å utføre beregninger og målinger for å øke inntektene sine.

Aggregator-bots. Disse robotene samler inn informasjon fra ulike nettsider, og legger den til på plattformens nyhetsfeed eller leverer den direkte til brukere. Mange medier lar for eksempel brukere abonnere på deres nyhetsbrev for å få en daglig porsjon med utvalgte artikler.

Onde bots har ondsinnede intensjoner, og gjør skade til fordel for kriminelle.

Spam-bots. Disse robotene lager falske brukere, samler kontaktinformasjon og sprer spam på internett. De kan sende spam via e-post, eller poste meldinger og kommentarer på ulike forumer og på sosiale medier. Spam-bots brukes til alt fra å reklamere for et spesifikt produkt til å spre skadevare.

Nettskrape-bots. En nettskrape-bot kan laste ned alt innholdet fra en målrettet nettside og publisere det et annet sted. Dette bryter lover om opphavsrett, men kan også ødelegge nettsidens rykte, samt forårsake problemer med indekseringen på Google.

Credential stuffing-bots. Dette er bots som samler inn lekket eller stjålet innloggingsinformasjon for å sjekke den opp mot tjenester som Netflix, Spotify, Facebook og Amazon. På denne måten kan de stjele kontoer og selge dem på nettet.

Annonsesvindel-bots. Kriminelle kan lage bots som klikker på annonser for å generere inntekt. La oss si at en nettside tar betalt for å publisere en annonse basert på hvor mange klikk den annonsen kommer til å få. Problemet er at antall klikk kan lett manipuleres ved bruk av annonsesvindel-bots.

Bots på internett er lovlige så lenge de ikke utfører skadelige aktiviteter. En bot er bare et dataprogram som kan bli brukt på mange ulike måter. Det å bruke bots for å infisere andre sine enheter med skadevare, stjele innloggingsinformasjon og bryte lover om opphavsrett er definitivt ulovlig. Bots som hjelper med å gi kundestøtte eller å indeksere nettsider på Google, bryter ingen lover og er helt lovlige å bruke.

Bots har blitt mer og mer sofistikerte, så det kan være vanskelig å vite om du snakker med en ekte person eller et dataprogram. Ifølge estimater kan det være mellom 20 og 50 millioner falske brukere bare på Twitter. De faktiske tallene kan imidlertid være enda høyere. Dette fører også til problemer med personvernet på sosiale medier, siden bots kan stjele innloggingsinformasjon og spre sin agenda via andre kontoer. Her er noen tips til hvordan du kan identifisere en bot:

1. Sjekk profilen. Mistenkelige lenker, arkivbilder og mangel på grunnleggende informasjon kan indikere at en profil tilhører en bot. Det kan også være at en bot kun følger andre profiler eller bare mange andre bots.
2. Still et spørsmål. Hvis du chatter med en bot, still et generelt spørsmål som for eksempel “Hva slags te foretrekker du?”. Bots er vanligvis ikke programmert til å svare på den typen spørsmål.
3. Se etter tegn til “robot-språk”. Språket til en bot kan høres både unaturlig og repetitivt ut. Hvis den ofte kommer tilbake til det samme emnet, kan det indikere at du ikke snakker med et ekte menneske.
4. Sjekk kommentarene. Selv om mange bots er flinke til å publisere innhold, sliter de ofte med å svare på kommentarer, og publiserer ofte det samme på nytt flere ganger.

Gode bots har ingen intensjoner om å skade deg, mens onde bots kan stjele sensitiv informasjon, installere skadevare på enheten din og legge enheten din til et botnet. Hvis du opplever noen av disse tegnene, så er det en mulighet for at du har en uønsket gjest i systemet ditt:

• Datamaskinen din blir treg og kanskje krasjer innimellom uten grunn.
• Mistenkelige annonser og pop-ups kommer ut av det blå.
• Startsiden din endres.
• Nettleseren din inneholder verktøy eller utvidelser som du ikke har lagt til.
• Datamaskinen din bruker lengre tid enn vanlig på å avslutte.
• Du kan ikke oppdatere operativsystemet.
• Mistenkelige lenker vises på dine sosiale medier.
• Viften kjører uvanlig mye, selv når du ikke gjør noe på PC-en.
• Økt minnebruk (RAM).

Hvis du har en følelse av at en bot har infisert datamaskinen din, så bør du handle raskt. Hvert minutt teller når kriminelle kanskje allerede er i gang med å gjøre vondt verre. Her er det du kan gjøre:

1. Koble datamaskinen fra internett slik at hackere ikke kan utføre kommandoer og stjele informasjonen din.
2. Start datamaskinen i sikker modus.
3. Sjekk alle apper og programmer som kjører på enheten, avslutt de du ikke gjenkjenner og slett dem.
4. Kjør en sikkerhetsskanning.
5. Installer nettleseren din på nytt.

Bruk sterke passord. Ikke bruk det samme passordet på alle kontoene dine. Et sterkt passord bør inneholde små og store bokstaver kombinert med spesielle symboler og tall. Du kan også bruke en passordbehandler som NordPass til å lage kompliserte passord.

Oppdater programvare umiddelbart. Mange utsetter nye oppdateringer, og setter dermed enheten i fare. Hackere kan bruke smutthull i programvaren til å infisere enheten din med skadevare. Disse blir ofte fikset av utviklere, så det er derfor viktig å oppdatere programvaren slik at du har den nyeste versjonen.

Ikke klikk på mistenkelige lenker eller annonser. Bare ett utilsiktet klikk på en lenke i en e-post eller tekstmelding kan være nok til at hackere får kontroll over enheten din. Vær obs på alle lenker og vedlegg du får tilsendt, og sørg for at de er legitime før du trykker.

Bruk NordVPNs Threat Protection. Den nøytraliserer trusler før de rekker å gjøre skade på enheten din. Den hjelper deg med å identifisere skadelige filer, hindrer deg i å komme inn på skadelige nettsider og blokkerer sporing og påtrengende annonser umiddelbart.

Skaff deg en VPN. En VPN skjuler IP-adressen din din og omdirigerer all trafikk gjennom en kryptert tunnel med nestegenerasjons-kryptering, og forbedrer dermed sikkerheten din på nett betydelig. Hvis du ofte benytter deg av offentlige nettverk, er VPN noe du bør ha. Hackere kan opprette falske nettverk, få deg til å koble deg til dem og deretter ta kontroll over enheten din. Med én NordVPN-konto kan du beskytte opptil seks enheter: smarttelefoner, nettbrett, PC-er og mer.