Identitetstyveri: Slik oppdager, rapporterer og forhindrer du ID-tyveri

Identitetstyveri er når noen stjeler din personlige informasjon,som navnet ditt, personnummeret ditt, betalingsinformasjon eller lignende, og bruker denne informasjonen til å begå svindel.

Eksempler på identitetstyveri kan være å bruke betalingskort for å kjøpe ting, forfalske søknad om boliglån, tegne leasingavtale eller søke om pass i ditt navn. Disse tingene kan være svært ødeleggende for livet generelt, og opprydding etter en slik hendelse kan være krevende og ta lang tid.

Det finnes mange ulike typer identitetstyveri. La oss ta en titt på de vanligste typene:

• Økonomisk identitetstyveri. Svindlere kan bruke bankinformasjon eller kortinformasjon til å handle med eller ta ut penger fra kontoene dine. Økonomisk identitetstyveri inkluderer også når noen åpner nye kontoer eller tar opp lån i ditt navn ved å bruke personnummeret ditt eller annen personlig informasjon.
• Kriminelt identitetstyveri. Et eksempel på dette kan være at noen blir arrestert av politiet og bruker en annens navn istedenfor sitt eget. De kan gjøre dette med falsk eller stjålet legitimasjon. Kriminelt identitetstyveri kan resultere i at du får innkallinger til retten eller får utstedt bakgrunnssjekk basert på feil rulleblad.
• Medisinsk identitetstyveri. Når kriminelle utgir seg for å være andre for å få tak i medisin eller helsetjenester, begår de et medisinsk identitetstyveri. De kan bruke personlig informasjon for å få tak i reseptbelagte legemidler, tilgang til medisintjenester eller anskaffe annet medisinsk utstyr.
• Syntetisk identitetstyveri. Kriminelle lager noen ganger falske identiteter basert på informasjonen til ekte mennesker, med fødselsdato, adresse og personnummer. De kan deretter bruke denne falske identiteten til å søke om kredittkort og lån eller begå annen svindel.
• Identitetstyveri av barn. Tyver kan bruke informasjonen til mindreårige til å begå svindel, som å søke om kreditt eller åpne nye kontoer. Dette gjøres dessverre vanligvis av slektninger som har tilgang til barnets personlige informasjon.

Datainnbrudd

Et datainnbrudd skjer når noen får uautorisert tilgang til et selskap sine data. Det hackere er ute etter i slike tilfeller er fulle navn, betalingsinformasjon og personnummer. I 2020 var det flere hundre datainnbrudd i Norge, som rammet bedrifter, sykehus og statlige tjenester, hvor informasjonen til millioner av personer ble stjålet. Mesteparten av denne informasjonen ble solgt på det mørke nettet for noen få kroner.

Usikret surfing

ID-tyveri kan også utføres ved hjelp av usikre nettsteder. Unngå å gå inn på nettsider uten “https://” i adressen. “S” står for sikker, og betyr at nettsiden krypterer informasjonen til de som besøker den. Usikre nettsider lekker ofte informasjon til hackere som lusker rundt på nettverket, eller eieren av nettstedet kan være hacker selv. Sørg for å bruke en sikker nettleser. Unngå også offentlige nettverk, siden disse er sjeldent sikret. Du kan også øke anonymitetsnivået ditt ved å surfe på en mer privat måte. Hvis du vil beskytte tilkoblingen din og holde deg trygg på nettet, bruk en VPN. Dette gjelder på alle enheter, og det er også mulig å få virus på mobilen.

Forfalskning av anrops-ID

Dette er når en svindler endrer sin egen anrops-ID for å få deg til å tro at det er noen andre som ringer, som for eksempel banken din. Etter at de har fortalt deg om et problem som krever en handling fra deg, vil de prøve å få deg til å oppgi informasjon relatert til bankbruk, eller annen personlig informasjon. Hvis du har mistanke om at noen forsøker å skaffe seg sensitiv informasjon over telefonen, legg på og ring direkte til banken selv.

Posttyveri

Før alt ble digitalisert, utnyttet kriminelle postsystemet i håp om å finne bankkort, bankinformasjon og andre personlige dokumenter. Unngå å sende personlig informasjon i posten, og ødelegg viktige dokumenter før du kaster dem. Identitetstyver er også kjent for å lete i søppel etter sensitiv informasjon.

Kortskimming

Visste du at betalingskortet ditt kan klones når du bruker det i en minibank? Her monterer tyvene en enhet over kortsporet i minibanken, som leser av kortinformasjonen og gjør den tilgjengelig for svindlere. Vedkommende kan deretter bruke informasjonen til å foreta kjøp eller tappe kontoen.

Sosial manipulering

Dette skjer ofte via e-post, og kan være svært manipulerende og utspekulert. Vær obs på phishing og sosial manipulering på e-post og sosiale medier.

Nå vet du hvor lett det er å få identiteten sin stjålet. Men hvordan kan du vite at det faktisk har skjedd? Her er ting du kan se etter:

• Du får avslag på kreditt eller lån. Kredittvurderingen din kan ha lidd hvis en svindler har tatt opp lån i ditt navn.
• Du slutter å få regninger i posten. Dette kan være et tegn på at dine sensitive brev har blitt stjålet gjennom postsystemet, noe som kan lede til identitetstyveri. Hvis du forventer å få brev i posten men ikke har fått det, så er det verdt å undersøke.
• Du blir informert om at du er en del av et datainnbrudd. Din innloggingsinformasjon eller annen personlig informasjon kan ha blitt stjålet fra databasen til en tjeneste du bruker.
• Du får e-post fra en tjeneste du bruker om at det har vært innlogginger på kontoen, men det var ikke deg. Du bør aldri overse mistenkelig aktivitet. Logg deg inn på kontoen din og endre passordet så raskt som mulig. Du bør også aktivere multifaktorautentisering hvis det er mulig. Identitetstyveri skjer ofte på sosiale medier som Facebook.
• Kontantkortet ditt tømmes raskere enn vanlig. Hvis du bruker kontantkort til telefonen, bør du være obs på hva som brukes. Når det gjelder kontantkort trenger ikke svindlere å få tak i det fysiske kortet, det holder med autorisasjonskoden.
• Du oppdager uvanlig aktivitet på kontoene dine. Du må aldri ignorere mistenkelige overføringer eller betalinger fra kontoene dine. Jo raskere du agerer, jo mindre skade rekker tyvene å forårsake. Selv små summer må tas på alvor. Svindlere vil ofte unngå å ta store summer for å kunne holde seg under radaren over lang tid.

1. Rapporter identitetstyveri. Det første du må gjøre hvis du har blitt utsatt for identitetstyveri er å rapportere det til myndighetene. Hvis du bor i Norge må du møte opp hos politiet og anmelde saken. Ta med all relevant dokumentasjon slik at politiet kan opprette en sak. Kontakt også banken din og kredittopplysningsbyråer. Be dem om å legge inn sperre for kredittvurderinger.
2. Varsle de berørte selskapene og bankene. De fleste selskaper har sin egen svindel-avdeling. Kontakt selskapet hvor du vet at svindelen oppsto og gi dem informasjonen du har. I slike tilfeller vil de ofte fryse kontoene dine inntil videre. Vær også obs på at det er et lite tidsvindu etter en ID-svindel hvor du kan rapportere svindelen til banken din og ha mulighet til å få tilbake pengene.
3. Endre brukernavn, passord og PIN-koder. Det er viktig å stoppe tilgangen som tyvene har til kontoene dine. Sørg for å endre viktige passord og koder raskt.
4. Følg nøye med og reager umiddelbart. Følg nøye med på alle kontoene dine og annen personlig informasjon mens saken pågår. Hvis du oppdager endringer som gjøres med dine personlige opplysninger eller på kontoene dine, er det viktig å handle raskt og rapportere det til politiet.

Det viktigste du kan gjøre for å beskytte deg mot identitetstyveri på nett er å ta preventive skritt. Du kan bruke sikkerhetsapper som sier ifra om mistenkelig aktivitet, men da kan det allerede være for sent. Her er 6 tips til hvordan du kan forhindre at identitetstyveri skjer:

1. Bruk sterke passord. Bruk ulike passord for alle kontoene dine og lagre passordene dine i en kryptert passordadministrator (aldri i nettleseren). Tips: et passord med 10 tegn kan knekkes på noen få måneder med såkalte brute force-angrep, mens et passord med 12 tegn tar rundt 200 år å knekke. Det er ikke verst for to ekstra tegn.
2. Last ned mobilappen fra banken din. Bruk appen fra banken din for å følge med på pengene dine og holde oversikt over uvanlige transaksjoner. Du kan også slå på transaksjonsvarsler, slik at du kan få med deg alt som skjer umiddelbart.
3. Responder på datainnbrudd. Bytt brukernavn og passord umiddelbart hvis et selskap informerer deg om at informasjonen din har blitt utsatt i et datainnbrudd. Dette gjelder også hvis du selv har blitt utsatt for et cyberangrep. Hvis du har brukt samme innloggingsinformasjon andre steder, bør du endre den der også. Det er svært viktig med databeskyttelse på tvers av alle kontoer.
4. Hold oversikt over kredittverdigheten din. Det utføres kredittsjekk av deg når du skal kjøpe noe på delbetalinger eller ta opp lån. Dette er også noe du har mulighet til å sjekke selv. Det finnes tjenester som gir deg full oversikt over kredittverdigheten din, samt varsler deg hvis noe endres.
5. ID-tyveriforsikring. Når du handler på nettet er det lurt å bruke kredittkort. Disse har ofte innebygget forsikring, i tillegg til en kredittgrense. Hvis betalingsinformasjonen skulle bli stjålet, er det ikke dine private penger som blir borte. Banker vil vanligvis dekke svindel på kredittkort, men sjekk hvilken avtale du har på ditt kort. Det er også mulig å kjøpe identitetstyveriforsikring.
6. Bruk en VPN. Uansett hva du gjør på nettet, er informasjonen din utsatt. Hackere kan bruke IP-adressen din til å få tilgang til mye personlig informasjon. En VPN krypterer trafikken din slik at den ikke kan fanges opp av cyberkriminelle, samt at den skjuler IP-adressen din og lar deg surfe privat. Det gjør også offentlige nettverk sikrere å bruke, og hjelper med å redusere spam, reklame og pop-ups.
7. Bruk Threat Protection. Hvis en hacker ønsker å stjele identiteten din, kan de begynne med å infiltrere enheten din med skadevare. Deretter kan de bruke den til å spionere på deg og dine personlige dataoverføringer. For å beskytte deg mot disse truslene, bruk Threat Protection, NordVPNs avanserte system for cybersikkerhet. Dette vil hjelpe deg med å unngå nettsider som er kjent for å gi virus og skadevare, i tillegg til å øke ditt generelle personvern og sikkerhetsnivå.