Din IP: Ukjent · Din status: BeskyttetUbeskyttetUkjent

Falske nyheter og hvordan man oppdager dem

Sosiale medier har gitt oss en ny æra med desinformasjon, falske nyheter og propaganda. De siste årene har antall land som bruker manipulasjonskampanjer på sosiale medier økt med 150 prosent. Hva er målene med disse kampanjene, hvordan utføres de og hva kan du gjøre for å se gjennom de falske nyhetene?

Falske nyheter og hvordan man oppdager dem

Hva er falske nyheter?

Falske nyheter er nyheter med feilaktig og villedende informasjon, som er laget og publisert med hensikt. Slike falske nyheter kan spres i tradisjonelle nyhetskanaler, alternative nyhetskanaler og på sosiale medier.

Intensjonen bak å spre desinformasjon kan variere, men har vanligvis et spesifikt mål. Dette kan for eksempel være politisk, hvor det spres desinformasjon som er positiv for én side og som angriper motparten.

Hvem lager falske nyheter og hvorfor?

Et voksende antall myndigheter verden over bruker falske nyheter og villedende informasjon på internett. I 2018 ble det avdekket at over 70 land hadde brukt manipulasjon på sosiale medier, og tallet er helt sikkert høyere i dag.

Denne virksomheten ble i stor grad initiert av offentlige etater, politiske partier og politikere. I noen tilfeller har også private bedriftsledere eller sivile organisasjoner stått bak. Slike kampanjer retter seg som regel mot tre hovedområder: positiv propaganda om myndigheter eller politiske partier, propaganda som angriper motparten og propaganda som forsøker å splitte samfunnet.

Generelt sett er målet for disse tre strategiene å villede brukere på sosiale medier, både lokalt og utenlands. Hvorfor gjør de dette? Når man graver dypere, blir det veldig klart at villedende informasjon kan ha skadelige virkninger og kan brukes til følgende:

  • Å distrahere eller avlede diskusjoner bort fra viktige temaer. Magikere avleder oppmerksomheten din bort fra hvor trikset gjøres, og dette kan også gjøres i media. Dette resulterer i at de som organiserer kampanjene kan oppnå målene sine uten å oppdages.
  • Oppfordre til vold, forsterke hatefulle ytringer og øke polariseringen mellom religiøse, politiske og sosiale grupper. Et eksempel på dette er det muslimske folkemordet i Myanmar i 2017 og senere, som ble oppildnet av propaganda spredt på Facebook. Og siden 2014 har russisk-støttede medier gjentatte ganger spredt falske nyhetshistorier om ukrainsk vold mot mennesker i det omstridte Donbass-området for å spre splittelse.
  • Målrettede kampanjer mot velgere for å påvirke valg. Dette skjedde i 2016 med presidentvalget i USA og med Brexit. For å oppnå dette samler aktørene inn data om brukernes demografi, hobbyer og inntekt for å lage strategier for hvordan de kan polarisere dem.
  • Undertrykking av menneskerettigheter som ytringsfriheten eller informasjonsfriheten. Propaganda kan skape en informasjonsboble, noe som gjør det vanskelig å vite hva som er riktig og ekte.
  • Påvirkning av lesere i andre land, noe som er spesielt viktig for autoritære regimer. Populære sosiale mediekanaler er forbudt for den kinesiske befolkningen, men myndighetene bruker disse selv, til å spre positive nyheter om Kina rundt i verden.

Hvordan spres falske nyheter?

Falske nyheter sprer seg som ild i tørt gress på sosiale medier fordi folk har begynt å stole på sosiale medier og bruker dem som sin hovedkilde til informasjon. Sosiale medier lar selskaper samle inn mye informasjon om deg. Dette gjør det mye lettere å skape målrettede innlegg og meldinger, som igjen gjør det mer overbevisende.

Det er for eksempel nyttig for politikere å bruke midler på å rette seg mot velgere som har nøytrale synspunkter. Det er mye lettere og billigere å overtale noen som ennå ikke har sterke meninger om saker enn noen som har sterke synspunkter fra før.

Hvordan gjøres dette?

  • Bruk av bots. Disse er laget for å etterligne ekte brukere eller se ut som ekte mennesker. Noen bruker en blanding av falske kontoer og automatiserte meldinger, eller hackede og stjålne kontoer.
  • Tett samarbeid i befolkningen. Dette inkluderer sivile organisasjoner, ungdomsgrupper, influencere og frivillige som støtter saken. Ved å skjule seg bak alle disse gruppene, blir det veldig vanskelig for befolkningen å skille mellom falsk og ekte informasjon.
  • Statlig kontrollerte medieplattformer. Virale nyhetssaker, spesielt i form av videosnutter, kan promoteres av statsstøttede medier. Dette er en kjent strategi for undertrykkende regimer, men det kan også være svært effektivt i andre land. Nyhetskanalen RT er en engelskspråklig kringkaster som stort sett blir sett på som et talerør for den russiske regjeringen. De har spredt positiv propaganda om Russland i årevis, men etter krigen i Ukraina startet har europeiske regulatorer begynt å begrense rekkevidden deres.
  • Bruk av ulike sosiale medier for å spre desinformasjon. Du vil kanskje ikke anse memes, videoer, falske nettsider, innlegg på sosiale medier, kommentarer og innhold produsert av influencere som propaganda, men alt dette brukes til å spre falske nyheter og propaganda
  • Valg av riktig plattform. Facebook er fortsatt en av de største plattformene for desinformasjon, etterfulgt av Twitter, Instagram, WhatsApp og Youtube. Eksperter innen cybersikkerhet advarer om at kunstig intelligens, VR og tingenes internett vil brukes mer til å lage og støtte propaganda. Det er viktig å lære mer om hvordan du kan beskytte deg mot dette, i tillegg til andre trusler som ID-tyveri og cyberangrep.
  • Deepfake-teknologi har blitt et mer og mer effektivt verktøy for å spre feilinformasjon de siste årene. Deepfake er en type teknologi som lages med kunstig intelligens. Her lages det overbevisende bilder og videoer med personers ansikter og stemmer. Etter at krigen i Ukraina startet i 2022, ble en deepfake-video spredt over hele internett. Videoen viste Ukrainas president Volodymyr Zelensky be landets tropper om å overgi seg. Dette var en fabrikkert video.

Hvis det stadig blir vanskeligere for vanlige brukere å skille mellom fakta og fiksjon, burde sosiale medieselskaper da være ansvarlige for å overvåke hva som legges ut på deres plattformer?

Hvordan skal man forholde seg til desinformasjon?

Ifølge medietilsynet har rundt 23 prosent av befolkningen i Norge delt nyheter som de senere har oppdaget var falske. Rundt 15 prosent har delt nyheter de allerede visste eller mistenkte var falske, og hele 14 prosent forteller at de ikke klarer å skille falske nyheter fra ekte nyheter. Samtidig sier 37 prosent at de ikke sjekker eller leser nyheter som virker mistenkelige. Her gir vi deg noen forslag til hvordan du kan vurdere om informasjon er falsk.

1. Identifisering

Når du ser et innlegg på sosiale medier, ta det med en klype salt og still følgende spørsmål:

  • Er hensikten med dette innlegget å vekke bestemte følelser? Hvis du føler sinne eller frustrasjon, bør du være skeptisk. Det kan være laget kun for å få følelsesladde reaksjoner.
  • Har innlegget grammatiske feil? De fleste troverdige nyhetskanaler er nokså påpasselige med hva de publiserer. Hvis innlegget inneholder mange feil, kan det være et tegn på at det er laget med andre intensjoner.
  • Kan innlegget ha blitt tatt ut av kontekst eller blitt redigert? Prøv å søke etter det opprinnelige innlegget.
  • Prøver innlegget å fremheve stereotypier eller skape kulturell eller religiøs splittelse?
  • Hva er kilden? Sjekk lenken til innlegget, virker det legitimt? Uærlige aktører bruker ofte falske nettadresser for å prøve å få deg til å tro at kilden er troverdig.
  • Har dette blitt skrevet om andre steder? Er dette en sak som har blitt dekket av nyhetskilder du har tillit til? Hvis ikke, bør du være skeptisk.

2. Rapportering

Hvis du tror at du har kommet over falske nyheter, en falsk konto eller andre former for desinformasjon, rapporter det umiddelbart. De fleste sosiale medier har knapper for å rapportere slikt innhold. Hvis ikke, kontakt dem direkte.

Ikke spre desinformasjon videre, og prøv å motstå fristelsen til å dele den med venner. Du vet aldri hvem som kommer til å tro på det.

3. Forebygging

Det er lettere sagt enn gjort, men det er mulig å forhindre at du blir sugd inn i en ‘propaganda-boble’. Del kun nødvendig informasjon om deg på sosiale medier og ikke del for mye. Dette vil gjøre det vanskeligere for selskaper å kategorisere deg og sende deg målrettet informasjon.

Det er mange farer knyttet til sosiale medier, og å ta fornuftige valg er den desidert beste beskyttelsen. Du kan slette Facebook-kontoen din og alle andre kontoer du har på sosiale medier. Eller du kan i det minste slutte å bruke sosiale medier som en troverdig nyhetskilde. Vend tilbake til tradisjonell media, men fortsett å være kritisk til informasjonen du konsumerer der også.


Personvernet ditt er viktig for oss

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler for å gi deg en tryggere og mer personlig opplevelse. Ved å tillate samtykker du til bruken av informasjonskapsler for annonser og analyser i tråd med våre Retningslinjer for informasjonskapsler.