Hva er IP-spoofing og hvordan kan du beskytte deg?
IP-adressen din er en del av din nettidentitet, men hva skjer om noen stjeler den? Når dette skjer kan de lytte til trafikken din, stjele sensitive data eller til og med begå nettkriminalitet under ditt navn. Denne typen angrep kalles IP-spoofing. Les videre for å lære mer om dette populære verktøyet hackere bruker og hvordan du kan beskytte deg.
Innhold
Hva er IP-spoofing?
IP-spoofing er når en hacker endrer en pakkes opprinnelige IP-adresse til en falsk en, og som oftest får det til å se ut som om trafikken kommer fra en legitim kilde. Hackere kan også få det til å fungere omvendt og maskere mottakerens IP i stedet. Hva gjør IP-spoofing mulig på internett?
Trafikken din blir delt inn i pakker for å sende og motta informasjon over internett. De sendes alle individuelt og settes sammen på destinasjonen – for eksempel på mottakerens enhet eller serverne til et nettsted. Hver pakke med data du sender har en IP-header som inneholder informasjon som kildens og mottakerens type IP-adresser. I en normal forbindelse overføres denne datapakken over TCP/IP-protokollen.
Imidlertid har denne protokollen et smutthull. Den må fullføre et treveis TCP-håndtrykk for å overføre informasjon mellom to parter. Slik fungerer det:
- Kilden sender en SYN-melding til mottakeren. Dette oppretter en forbindelse og hjelper de to enhetene med å synkronisere sekvensnumrene sine;
- Mottakeren sender deretter en ACK-melding – en bekreftelse på at SYN ble mottatt.
- Kilden sender en SYN-ACK-melding tilbake til mottakeren og bekrefter den sikre tilkoblingen.
Hvordan fungerer IP-spoofing?
I det mest grunnleggende IP-spoofing-angrepet avskjærer hackeren TCP-håndtrykket før trinn 3, det vil si før kilden klarer å sende sin SYN-ACK-melding. I stedet sender hackeren en falsk bekreftelse, inkludert enhetens adresse (MAC-adresse), og en falsk IP-adresse til den opprinnelige avsenderen. Nå tror mottakeren at forbindelsen ble opprettet med den opprinnelige avsenderen, men de kommuniserer faktisk med en falsk IP.
For en kortere forklaring på IP-spoofing, sjekk videoen vår nedenfor.
Farer ved IP-spoofing
Kreative hackere har kommet opp med utallige forskjellige måter å misbruke spoofing på. Det kan brukes til å angripe individuelle brukere, servere og til og med applikasjoner. Her er tre av de vanligste ondsinnede bruksområdene for IP-spoofing:
#1 Omgåelse av brannmurer og IP-autorisasjon
IP-adresseforfalskning brukes oftest for å omgå grunnleggende sikkerhetstiltak som brannmur på pc, som er avhengig av svartelisting. Dette betyr at selv om angriperens opprinnelige IP er på svartelisten og bør blokkeres, vil den komme gjennom ettersom den gjemmer seg bak en forfalsket IP.
Dette gjelder også for systemer som har tilgangsliste og kun tillater tilkobling fra «klarerte» IP-er. En ondsinnet aktør kan forfalske en pålitelig IP-adresse og trenge inn i datanettverket ditt. Når de er inne, kan de fritt utforske hva som er inni. Dette er grunnen til at bedrifter ikke bare bør stole på IP-autorisasjon, men bør også bruke andre autentiseringsmetoder.
#2 Tjenestenektangrep
I et «Denial of Service» (DoS) eller «Distribuert Denial of Service (DDoS)-angrep» blir en server eller et nettsted overrumplet av et overveldende antall uredelige forespørsler. Disse forespørslene blir ofte gjort av enheter infisert med botnett-ormer, hvor deltakerne ikke nødvendigvis vet at de er del av dette nettverket.
Imidlertid kan IP-spoofing også brukes til å omdirigere uredelig kommunikasjon. Hackeren kan sende ut millioner av forespørsler om filer, og forfalske IP-adressene slik at alle disse serverne sender svarene sine til offerets enhet.
#3 Mann-i-midten-angrep
Disse angrepene er mest vanlige på usikre Wi-Fi-nettverk, som du ofte finner på kafeer og flyplasser. Hvis du surfer på en usikret HTTP-adresse, kan en hacker bruke IP-spoofing for å late som om de er både deg og nettsiden eller nettjenesten du snakker med, og dermed lure begge parter og få tilgang til kommunikasjonen din.
I et mann-i-midten-angrep (MITM) er ingen av dataene du deler trygge fordi en hacker sitter der og «snuser» og ser all informasjonen du utveksler. Selv tilsynelatende uskyldige detaljer kan hjelpe dem i fremtidige angrep eller kan føre til at de bryter seg inn på kontoene dine. Et av de beste forsvarene mot denne typen angrep er en VPN.
Er IP-spoofing ulovlig?
IP-spoofing er ikke ulovlig hvis du ikke gjør noe ulovlig med det. For eksempel kan du bruke en VPN-tjeneste eller en proxy for å endre IP-en din for å surfe trygt og sikkert på internett. Nettstedsadministratorer kan også bruke programmer til å lage tusenvis av falske besøkende på nettet for å utføre stresstester på nettsidene og serverne sine.
Imidlertid anses IP-forfalskning som ulovlig hvis noen utgir seg for å være noen andre ved å bruke IP-en og begå cyberkriminalitet som identitetstyveri.
Hvordan forhindrer man IP-spoofing?
Det er nesten umulig å oppdage IP-spoofing. Og selv om det oppdages, kan det være for sent. Det er imidlertid noen få metoder du kan ta i bruk for å beskytte deg mot IP-spoofing:
- Overvåke nettverk for unormal aktivitet;
- Bruke sterkere verifiseringsmetoder;
- Plassere en del av dataressursene dine bak en brannmur;
- Migrere nettsteder fra IPv4 til IPv6;
- Implementere inn- og utgangsfiltrering;
- Bruke «Deep Packet Inspection» (DPI).
Det er nesten umulig for en alminnelig bruker å oppdage IP-spoofing, men for å minimere risikoen bør du:
- Kun besøke sikre HTTPS-nettsteder. Disse nettstedene bruker TLS/SSL-protokollen, noe som betyr at tilkoblingen deres er kryptert og sikker.
- Bruke et antivirusprogram. Antivirus vil hjelpe deg hvis noen klarer å forfalske trafikken din. Et kraftig antivirusprogram vil skanne innkommende datapakker for å se om de inneholder kjent ondsinnet kode. Dette er ikke et fullstendig forsvar, men det er godt å ha i alle fall!
- Bruke en VPN. Ved å kryptere trafikken din gjør NordVPN det svært vanskelig for hackere å se trafikken din eller forfalske enten din eller destinasjonens IP-adresser. I tillegg kan NordVPNs Trusselbeskyttelse-funksjon bidra til å beskytte deg mot ondsinnede eller hackede nettsteder som kan utsette deg for falske angrep.