Ansiktsgjenkjenning og personvern

De fleste av oss kommer i kontakt med ansiktsgjenkjenning daglig uten at vi tenker noe særlig over det. Gode eksempler på dette er ansiktsgjenkjenning i iPhones og andre smarttelefoner som bruker biometrisk analyse som en sikkerhetsfunksjonalitet. Det har imidlertid også skjedd mye med teknologien, noe som har resultert i at det ikke lenger er behov for spesialisert utstyr for å få jobben gjort.

Nå kan de fleste laste ned programvare på en smarttelefon, nettbrett eller datamaskin som kan gjøre jobben for deg. I tillegg kan teknologien benyttes på en rekke ulike bilder i forskjellige formater. Vi skal derfor se nærmere på hvordan ansiktsgjenkjenning kan by på noen nye utfordringer for personvernet etterhvert som teknologien blir en mer integrert del av hverdagen vår.

Tidligere snakket vi gjerne om ansiktsgjenkjenning på nett og overvåkningskamera med ansiktsgjenkjenning som en teknologi som man kun så i Hollywood – men det er ikke lenger slik i dag. Allerede i 2017 introduserte Apple sin første smarttelefon med FaceID-teknologi. Her kunne brukere låse opp telefonen sin med ansiktet etter å ha gjennomgått en biometrisk analyse. I dag er ansiktsgjenkjenning på iPhone en vanlig måte å låse opp telefonen sin.

Et annet eksempel på hvordan denne teknologien har blitt implementert i verden ser vi i Spania. Her har CaixaBank installert et stort utvalg minibanker der PIN-kode har blitt erstattet med ansiktsgjenkjenning. Kina har også kommet langt på dette området, og her benyttes slik teknologi til en rekke ulike formål.

Flere kinesiske byer har blant annet overvåkningskamera med ansiktsgjenkjenning, og flere kinesiske banker og finansselskaper har implementert dette i løsningene sine. Kinesiske forbrukere i flere deler av landet kan derfor bruke ansiktsgjenkjenning som betalingsmetode når de kommer til kassen. For norske brukere har Tine og DNB hatt lignende prøveprosjekter, men dette er foreløpig ikke rullet ut i særlig skala.

Det er innen sikkerhet og overvåkning at ansiktsgjenkjenning virkelig har et stort potensiale. Det er også på dette området de største utfordringene knyttet til personvern dukker opp. For at ansiktsgjenkjenning skal være funksjonelt må man nemlig samle inn biometriske data gjennom løpende analyse. Dette benyttes som et grunnlag for maskinlæring, men betyr også at systemet må samle inn informasjon om ulike personer.

Det har blitt gjennomført flere kartlegginger om hvordan denne teknologien benyttes i ulike land, og dette har vist at rundt 65 land har aktive systemer der ansiktsgjenkjenning benyttes til overvåking. Blant disse er Tyskland, der landets togstasjoner tester ut et system for ansiktsgjenkjenning til støtte for politiet.

Tilsvarende systemer har blitt implementert i London, der politiet benytter dette på en rekke ulike offentlige steder i byen. Fordelen med dette er at man langt mer effektivt kan overvåke og fange opp personer av interesse. Men som vi allerede har vært innom, byr det også på en del personvernutfordringer.

Det er ingen hemmelighet at ansiktsgjenkjenning er en kostnadseffektiv og trygg måte å identifisere mennesker på. Dette har sørget for at myndigheter raskere kan finne frem til personer, og kunnet holde oversikt over bevegelser innen ulike miljøer. Spesielt de siste årene har denne teknologien blitt stadig mer implementert i alt fra sikkerhetssystemer til forbrukermarkeder.

Fordelen med dette er at man får en smidigere opplevelse uten passord, men samtidig betyr det at systemoperatører plutselig sitter på en database med enorm verdi. Teknologien åpner også opp for utfordringer knyttet til masseovervåkning, noe man har sett flere eksempler på i land som Saudi Arabia og Kina.

Her hjemme i Norge er det Personvernforordningen (GDPR) som regulerer bruken, men den forbyr ikke bruk av teknologien. Svensk politi har for eksempel fått grønt lys til å benytte seg av denne typen teknologi, og det er forventet at Norge også vil ta den i bruk på offentlige knutepunkter etterhvert. Dette har reist store protester fra en del lokale myndigheter og utviklere som anser faren for masseovervåkning for å være større enn de potensielle fordelene dette kan medføre.

Teknologi knyttet til ansiktsgjenkjenning blir stadig vanligere i hverdagen vår, men den byr også på flere utfordringer knyttet til hvordan vi beskytter personvernet vårt. Når man benytter ansiktet sitt til å låse opp mobiltelefoner, nettbrett og lignende, betyr dette at enheten ikke lenger bare inneholder et passord, men også de biometriske dataene dine. For deg som forbruker kan dette føre til betydelige utfordringer dersom informasjonen havner på avveie.

Det finnes også få muligheter til å beskytte seg mot dette i hverdagen hvis man ønsker å nyttiggjøre moderne teknologi. Derfor vil kommende GDPR-reguleringer og verktøy som VPN på ulike enheter være viktig hvis man ønsker å opprettholde personvernet sitt til tross for at det utveksles store mengder data hver dag.