Hva er malware og hvordan beskytte seg mot det?

Malware definisjon

Malware er et såkalt teleskopord sammensatt av de engelske ordene «malicious» og «software». På norsk er skadevare eller skadelig programvare begge vanlige oversettelser.

De fleste har sikkert hørt om datavirus. Datavirus pleide å være den vanligste typen skadelig programvare, og ble lenge brukt som et generelt begrep. Etterhvert som porteføljen av skadevare har vokst, har datavirus blitt en subkategori, og uttrykket malware har tatt over som overbegrep.

Kort og godt kan malware defineres som alle typer programvare som er bevisst designet for å forstyrre, skade, eller få tilgang til datamaskiner uten brukerens samtykke. Noen ødelegger filer, andre kompromitterer personvern eller hindrer bruk av datamaskinen. Mange kjører prosesser i bakgrunnen og utnytter den infiserte datamaskinens ressurser til Bitcoin-utvinning, utføring av DDoS-angrep, eller sending av søppelpost.

Hvilke typer Malware som finnes

Adware

Denne typen adware sitt formål er å bombardere offeret med reklame. Så snart det er installert på en enhet vil det begynne å vise reklame i nettlesere og applikasjoner. Noen av de frekkere versjonene kan til og med vise reklame i forgrunnsvinduerer på datamaskinens skrivebord.

Spyware

Spyware er en bred kategori skadevare. De er alle designet til å spionere på brukeren. Skadevaren gjemmer seg i bakgrunnen og lar hackere observere brukeraktivitet. De vanligste og mest utbredte typene spyware sporer nettaktivitet og installerer adware. De farligste inkluderer keyloggere som kan fange opp og registrere inndata fra den infiserte enhetens tastatur. Slik blir offeret enkelt ribbet for kredittkortinfo, passord, kontaktdetaljer og annen sensitiv info.

Datavirus

Datavirus ligner biologiske virus i funksjonsmåte. Datavirus selvreplikerer idet de injiserer legitime programmer med virusets egen kode.

Spredningen starter via vanlige kommunikasjonskanaler som epost, tekstmeldinger og sosiale medier. Et individ må selv kjøre programmet som installerer viruset på en datamaskin. I praksis skjer dette som oftest ved at brukeren lures til å tro at infiserte filer eller programmer er ekte vare.

Når et virus først er installert kan effektene variere. Noen er designet av nettroll til å være en pest og en plage, andre sletter filer, de verste kan overbelaste datamaskinen og gjøre den ubrukelig.

Trojanske hester

I det urgamle eposet Illiaden ble en enorm trehest ofret opp til trojanerne bak de beleirede bymurene som en fredsgave. Som viden kjent var det hele et sleipt triks. Inne i hesten gjemte det seg fiendtlige soldater som inntok byen ved mørkets fall.

En digital trojansk hest fungerer på samme prinsipp; Så snart en naiv bruker har installert programvaren, kan hackere få tilgang til datamaskinen og utføre all slags aktivitet på den. Forskjellen fra et virus er at trojanske hester ikke repliserer seg selv, men heller har som formål å forbli skjult mens det kontrollerer prosesser bak kulissene.

Ransomware

Ransomware tar filer som «gissel» og låser dem bak en kryptert mur. Akkurat som i en tradisjonell gisselsituasjon er formålet til gisseltagerne å få sine utpressingskrav tilfredsstilt. Offeret blir som oftest bedt om en pengeoverføring i bytte mot enkrypsjonsnøkkelen. Det er imidlertid ingen garanti for at filene vil bli løslatt etter at pengene er på skurkenes konto.

Rootkits

Denne typen malware har kanskje ikke det mest fryktinngytende navnet. Det er likevel en av de farligste typene malware. Målet til rootkits er intet mindre enn fulle adminrettigheter til den infiserte enheten. Lykkes hackerne med rootkit-installasjon på datamaskinen kan de gjøre omtrent hva som helst på enheten, uten å bli oppdaget.

Beskytter VPN mot malware?

Hvorvidt VPN beskytter mot malware, og i hvilken grad, kommer an på typen malware og VPN-utviklerens prioriteter. Enkrypsjonen som kommer med en VPN-tjeneste fungerer som første skanse mot mange typer malware-angrep ved å gjøre det vanskeligere for potensielle angripere å avlese personlig data.

Noen VPN-tjenester kommer innebygd med malware-beskyttelse som ekstrafunksjon. NordVPN for eksempel, har Threat Protection Pro som flagger mistenksomme nettsider og forhindrer dem fra å installere skadelig programvare. En VPN nedlastning med VPN for Linux, Windows og MacOS tar bare noen få minutter å fullføre.

Det er imidlertid ikke mulig å si med hånda på hjertet at en VPN-tjeneste er en fullkommen sikkerhetsløsning som kommer til å beskytte deg mot malware. Derimot vil et VPN beskytte nettverket ditt mot en rekke andre ting som å blant annet gjøre at ingen kan spore eller overvåke internettrafikken din. I neste avsnitt finner du en liste over vanlige råd fra datasikkerhetseksperter.

Hvordan unngå malware

Det er vanskelig å foreslå et universalmiddel mot malware. Det kommer av at det finnes så mange ulike typer, samt et stort antall potensielle distribusjonskanaler. Det finnes likevel gode generelle tips som kan følges av alle for å redusere infeksjonssjansen.

1. Bruk anti-malware

Et antivirusprogram er den beste forsvarsmuren mot skadevare per idag. Programmet du anskaffer bør være anerkjent og ha lang fartstid på markedet.

Når programvaren er installert, bruk det for alt det er verdt! Bruk skannefunskjonen titt og ofte for å se om mistenkelige filer har sneket seg inn på datamaskinen din. Skann på forhånd alle email-vedlegg, filer på minnepinner og disker, samt programmer du vurderer å installere.

2. Bli kjent med nettvettreglene

Ofte blir brukeren selv lurt til å installere malware på egen datamaskin. Mange distribusjonskanaler retter seg inn mot svakheter i menneskelig psykologi. De prøver å utnytte baseinstinkter og grådighet for å friste folk til å klikke på ting de ikke burde. Det er altså veldig mye som kan gjøres ved å tenke nøye etter hva man foretar seg, og hva man klikker på mens man bruker datamaskinen.

• Ikke klikk på forgrunnsvinduer.
• Bruk sikre nettleserutvidelser (for eksempel AdBlocker).
• Sjekk hvor linker fører hen før du klikker på dem. Dette kan du gjøre ved å føre musen over lenken, eller høyreklikke på den.
• Hold øye med URL-en til nettsider du besøker. Hackere kan noen ganger kapre legitime nettsider og rerute traffikk til deres egne nettsider. Det lønner seg å sjekke om URL-en til nettsider du besøker har endret seg, og om det potensielt kan være en felle.
• Noen typer malware (se adware) fyller opp nettsider med ondsinnet reklame, og legger inn hyperlinker på unaturlige steder. Det lønner seg å være ekstra varsom, og dobbeltsjekke alt man klikker på, spesielt hvis reklamene og lenkene virker malplasserte.
• Unngå nettsider hvor det deles piratkopiert materiale. Skadevare florerer ofte på internettets svarte marked. Det sikreste er å kjøpe og laste ned digitalt innhold via store og sikre plattformer som Google Play eller Apple Store.

3. Sikkerhetskopier filene dine

Det er en god idé å alltid ha en sikkerhetskopi av digitale eiendeler, spesielt når det gjelder viktige filer. Viktige filer bør alltid være lagret på en fysisk minnepinne eller ekstern harddisk. Skylagring er også et alternativ, men vær obs på at skylagringstjenester på sin side er utsatt for egne sikkerhetsrisikoer.

4. Informer deg på forhånd

Før du laster ned et program eller en applikasjon, er det lurt å undersøke produktet på forhånd. Gå igjennom tilbakemeldinger andre brukere har lagt igjen. Prøv å se om anmeldelsene virker autentiske, og om brukere har opplevd problemer etter å ha anskaffet seg produktet.

5. Bytt passord ofte og hold dem sikre

Det mest populære passordet per idag «123456». En generell styrking av passord vil gjøre det langt vanskeligere for hackere å utnytte svake ledd, og sette opp baser for kriminell aktivitet. Det er mulig å bruke passordprogrammer som NordPass for å forvalte passord digitalt.

6. Oppdater programvare

Eldre programvareversjoner kan inneholde smutthull som hackere kan utnytte. Oppdater regelmessig. Om mulig, skru på automatisk oppdatering slik at nye versjoner installeres snarest mulig.

7. Lær enheten din å kjenne

Det er lurt å sette seg inn i hvordan enhetene du bruker fungerer, og hvilke innstillinger som er tilgjengelige på dem. Slik er du bedre i stand til å oppdage hvis det er noe som skurrer, og hvilke alternativer du har når det gjelder effektiv sikring av dine enheter.

Hva gjør jeg hvis enheten er infisert?

Er uhellet ute og enheten din er blitt infisert er det viktig å handle raskt slik at trusselen kan stoppes i et tidlig stadie.

Som sagt tidligere er et antivirusprogram den beste beskyttelsen og vil hjelpe deg å finne og fjerne mistenkelige elementer på enheten. Har du ikke antivirus installert allerede? Frykt ikke, det er ikke for sent å laste ned et og scanne datamaskinen selv når du er blitt infisert. Første steg dersom du mistenker infeksjon er altså å laste ned et antivirus og kjøre igang en full scanning av hele enheten. Hvis programmet finner skadelig eller mistenkelig programvare vil du bli gitt muligheten til å slette filene og gjenopprette enheten.

Andre tiltak som er nyttige inkluderer:

1. 1.Koble deg fra internett. Noen former malware bruker internett som en spredningsvektor, eller programvaren kommuniserer informasjon til eksterne servere. Det kan være lurt å koble fra nettet for å hindre videre skade. Hvis du må bruke nettet (f eks til å laste ned antivirusverktøy) koble fra med en gang du er ferdig.
2. 2.Start opp datamaskinen i Sikkermodus. Start opp igjen datamaskinen i sikkermodus for å isolere problemet, og beskytte filene dine mens antivirusprogrammet arbeider.
3. 3.Slett midlertidige filer. Du kan enkelt slette midlertidige filer ved å skrive inn „slett midlertidige filer“ i Windows—søkefeltet i nedre hjørne. Du vil få opp en meny under „Lagring“ hvor du kan velge midlertidige filer for sletting. Noen virus er programmert til å kjøre idet enheten din starter opp. Sletting av midlertidige filer kan i noen tilfeller slette viruset, men det er ikke en garantert metode.