Innhold
Hva er malware?
Malware definisjon
Malware refererer til programvare utviklet for å skade, utnytte eller få uautorisert tilgang til enheter, nettverk og data. Ulike typer malware finnes, inkludert virus, ormer, løsepengeprogrammer, spyware, adware og trojanere. Hver av disse bruker forskjellige metoder for å infiltrere datasystemer og forårsake forstyrrelser.
Effektene av malware-infeksjoner kan være alt fra en mild irritasjon til en fullstendig sikkerhetskrise. En mindre adware-infeksjon kan bare oversvømme skjermen med popup-annonser, men løsepengeprogramvare kan låse deg ute av systemet og kreve at du betaler tusenvis av dollar i løsepenger. I verste fall kan malware-angrep føre til massive datainnbrudd, avsløre sensitiv informasjon og skade omdømmet.
Måten skadelig programvare fungerer på avhenger av typen og formålet. Noe skadelig programvare, som virus, fester seg til legitime filer og trenger brukerinteraksjon for å spre seg. Andre varianter, som ormer, replikerer seg selv og sprer seg over nettverk uten brukerintervensjon. Mer avanserte trusler, som filløs malware, bruker innebygde systemverktøy for å utføre malware-angrep, noe som gjør dem enda vanskeligere å oppdage.
En av de største farene ved skadelig programvare er dens evne til å spre seg raskt. Nettkriminelle bruker ondsinnede nettsteder, infiserte e-postvedlegg og kompromittert programvare for å snike malware inn på enheter uten at brukeren selv vet det. Et enkelt klikk eller en nedlasting kan sette hele systemet i fare, og det er grunnen til at sterke nettverkssikkerhetstiltak er nødvendige for at enhetene skal holde seg beskyttet.
Hva er det malware gjør?
Malware kan finne veien til enheter gjennom en rekke fordekte metoder – e-postvedlegg, ondsinnede nettsteder, nedlasting av infisert programvare og til og med ondsinnede annonser. Når den først er inne, kan den skape kaos på forskjellige måter, som kan omfatte tyveri av sensitiv informasjon, økonomisk svindel, spionasje og til og med korrupsjon av hele nettverk.
Noen typer malware opererer stille i bakgrunnen og samler inn personlige data som banklegitimasjon og påloggingsdetaljer uten at brukeren noen gang er klar over det. Andre, som ransomware, slår til umiddelbart. De låser alle filer på brukerens enhet og krever løsepenger for å frigjøre dem. Disse malware-angrepene kan være katastrofale, spesielt for bedrifter, og forårsake store økonomiske tap og omdømmeskade. I ekstreme tilfeller kan hele nettverk bli kompromittert, noe som fører til driftsstans og datainnbrudd.
Jo lenger malware forblir uoppdaget, desto mer skade kan den gjøre. En liten infeksjon kan starte med en mindre nedgang i ytelse, men hvis den ikke oppdages, kan den eskalere til datatyveri, økonomisk svindel eller en fullstendig systemlåsing. Å kunne oppdage malware-infeksjoner tidlig kan bidra til å forhindre omfattende skade. Her er noen vanlige tegn på skadelig programvare å se etter:
- Treg ytelse. Hvis enheten din plutselig blir treg eller ikke svarer, eller sliter med grunnleggende oppgaver, kan skadelig programvare bruke systemressurser i bakgrunnen.
- Hyppige krasj eller freeze. Hvis datamaskinen eller telefonen fortsetter å krasje, viser feilmeldinger eller fryser uventet, kan den være infisert av malware.
- Uønskede pop-up vinduer og nettleseromdirigeringer. Hvis du hele tiden blir bombardert med påtrengende annonser eller blir omdirigert til lyssky nettsteder, kan systemet ditt ha blitt kompromittert av adware eller andre mulig skadelige programmer.
- Uvanlig nettverksaktivitet. Skadelig programvare kommuniserer ofte med eksterne servere for å sende stjålne data. Hvis du oppdager overdreven databruk eller uautoriserte tilkoblinger, er det et rødt flagg.
- Mistenkelige pålogginger eller sikkerhetsbrudd. Hvis du mottar varsler om pålogginger fra ukjente steder eller legger merke til endringer i nettkontoene dine, som du ikke har gjort, kan skadelig programvare hente inn legitimasjonen din.
Malware historie
Malware har eksistert i flere tiår. Historien går tilbake til 1970-tallet, da det første kjente malware-programmet, Creeper, spredte seg gjennom ARPANET som et bevis på konseptet. På den tiden var malware mer en kuriositet enn en reell trussel.
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hadde virus allerede forårsaket betydelige forstyrrelser. I 1986 målrettet Brain-viruset disketter og markerte det første PC-baserte malware-eksemplet. Etter hvert som teknologien utviklet seg, gjorde cybertrusler det samme. 2000-tallet brakte en økning i botnett, ormer og trojanske hester som kunne stjele data, kontrollere infiserte datamaskiner og sette i gang omfattende malware-angrep.
I dag er angrep med skadelig programvare mer sofistikerte og vidtrekkende enn noen gang. Cyberkriminelle bruker automatisering, kunstig intelligens og underjordiske tjenester som Malware as a Service (MaaS) for å utføre malware-angrep i massiv skala. Enhver enhet som kobles til en USB-port – inkludert lys, vifter, høyttalere og til og med leker – kan bli utnyttet til å spre ondsinnet kode.
Typer malware og deres eksempler
Malware kommer i mange former og varianter, hver med sine særegne egenskaper. Noen typer skadelig programvare er laget for å stjele sensitive data, andre for å forstyrre datasystemer og ta kontroll over enheter uten tillatelse. Nedenfor er en oppsummering av ulike typer skadelig programvare med eksempler.
Type av malware | Eksempler | Hvordan den fungerer | Hvor utbredt den er |
---|---|---|---|
Melissa | Festes til filer og oppslag når de åpnes, noe som fører til datakorrupsjon og systemkrasj. | Veldig vanlig | |
ILOVEYOU worm | Selvreplikerer og sprer seg på tvers av nettverk uten brukerinteraksjon. | Litt vanlig | |
WannaCry | Låser eller krypterer filer og Krever betaling for å gjenopprette tilgangen. | Økende grad | |
Samler stille inn personlige data som passord, økonomisk informasjon og nettleseraktivitet. | Veldig vanlig | ||
Trojan or trojan horse | Zeus trojan | Forkler seg som legitim programvare, men gir i al hemmelighet hackere tilgang til systemet. | Ekstremt |
Mirai botnet | Gjør infiserte enheter om til et nettverk av roboter som brukes til storskala cyberangrep som DDoS-angrep. | Litt vanlig | |
Ardamax keylogger | Registrerer i all hemmelighet hvert tastetrykk som skrives på en enhet, og registrerer passord, kredittkortnumre og annen sensitiv informasjon. | Vanlig | |
Fileless malware | PowerShell Empire | Fungerer uten å etterlate tradisjonelle filer, i stedet bruker legitime systemprosesser for å utføre angrep. | Økende |
Adware | Adware.Gen | Bombarderer brukere med uønskede annonser og kan redusere hastigheten på enheter. | Veldig vanlig |
Cryptojacking | CoinMiner | Kapre ren enhets prosessorkraft for å utvinne kryptovaluta i hemmelighet, reduserer ytelsen og øker energibruken. | Økende |
Besøk vårt trusselsenter (kun på engelsk) for mer informasjon.
Beskyttelse mot skadelig programvare
Med økende malware-statistikk har det aldri vært viktigere å sikre enhetene dine. Å ligge et skritt foran cybertrusler betyr å vite hvordan man oppdager skadelig programvare, fjerner den og forhindrer den før den kan forårsake reell skade. Nedenfor er noen trinn for å holde enhetene dine tryggere og hva du skal gjøre hvis du mistenker en infeksjon.
Hvordan bli kvitt malware
Hvis enheten din er infisert, er din første prioritet å bli kvitt malware programmet:
- 1.Kjør en full scan av enheten din. Bruk et antivirus scanner program for å oppdage og fjerne trusler. En full scan med pålitelig antivirus eller anti-malware programvare kan bidra til å identifisere skadelige filer og sette dem i karantene.
- 2.Start enheten i sikkerhet modus og slett mistenkelige programmer. Sikker modus deaktiverer ondsinnede programmer fra å kjøre under oppstart, noe som gjør det enklere å fjerne de.
- 3.Avinstaller mistenkelige programmer. Følg enhetens standard avinstalleringsprosess for å fjerne skadelig programvare eller annen uønskelig programvare som kan være skadelig.
- 4.Gjenopprett systemet til en tidligere tilstand. Hvis du har en fullstendig sikkerhetskopi av operativsystemet og filene, eller hvis enheten har et gjenopprettingspunkt satt opp, bruk det til å rulle tilbake systemet til et tidspunkt før infeksjonen skjedde. Hvis du gjør det, angres alle endringer som er gjort av den skadelige programvaren.
For mer informasjon, sjekk ut vår komplette guide til å bli kvitt skadelig programvare.
Hvordan forhindre malware
Forebygging er alltid bedre enn kur. For å minimere risikoen for skadelig programvare, praktiser trygge nettsikkerhetsvaner:
- Vær forsiktig med e-poster og nedlastninger. Unngå å klikke på ukjente lenker eller laste ned mistenkelige vedlegg, spesielt hvis de kommer fra noen du ikke kjenner.
- Hold programvaren og enhetene oppdatert. Regelmessig oppdatering av operativsystemet, nettleserne og programvaren vil korrigere mulige sikkerhetssårbarheter i nettverket.
- Øv på sikker surfing. Bruk en ondsinnet nettstedblokkering eller lenkekontroll før du åpner URL-er fra ukjente kilder for å sikre at de ikke er villedende eller skadelige, og bruk VPN-er med innebygde beskyttelsesfunksjoner.
- Bruk sterke passord og multifaktorautentisering. På denne måten vil du forbedre sikkerheten til kontoene dine og forhindre uautorisert tilgang.
- Hold deg til anerkjente kilder. Velg alltid pålitelige plattformer og kontroller legitimiteten til det du laster ned.
- Installer antivirus og anti-malware programvare. Disse verktøyene vil bidra til å fange opp cybertrusler før de kan forårsake alvorlig skade.
- Bruk nettleserutvidelser. Annonseblokkere og anti-phishing verktøy vil blokkere skadelig innhold og beskytte nettopplevelsen din.
- Hold deg informert. Lær deg selv om ny skadelig programvare og måter å beskytte deg selv på.
Slik rapporterer du malware angrep
Selv om en direkte “rapporter skadelig programvare”-knapp ikke eksisterer, kan du fortsatt iverksette tiltak ved å rapportere cybertrusler gjennom de riktige kanalene for å forhindre ytterligere skade:
- Hvis du blir et offer for et malware angrep, kan du rapportere nettkriminalitet til landes nettsikkerhetsorganisasjon eller en rettshåndhevelsesenhet som spesialiserer seg på nettkriminalitet. I USA for eksempel, håndterer FBI sitt Internet Crime Complaint Center (IC3) og Federal Trade Commission (FTC) slike henvendelser.
- Hvis du kommer over et nettsted som sprer malware, kan du rapportere nettstedet til søkemotorer som Google og Microsoft Bing. Mange nettlesere har også innebygde funksjoner for å flagge og rapportere farlige nettsteder.
- Hvis du opplever malware infeksjoner på jobben, informer IT-sikkerhetsteamet ditt umiddelbart slik at de kan iverksette tiltak for å begrense og fjerne trusselen.
Fremtidige trender innen utvikling av malware
Etter hvert som teknologien blir smartere, blir malware også mer avansert, og dette kommer tydelig frem i trendene. Hver dag oppdages over 450 000 nye skadelige programmer.
En av de mest alarmerende trendene er den raske økningen i ransomware-angrep. Tilbake i 2011 ble det bare rapportert om fem store ransomware-hendelser hvert år. Spol frem til 2024, og nettsikkerhetseksperter anslår at 20 til 25 store ransomware-angrep finner sted hver dag.
Kunstig intelligens (AI) gjør skadevare smartere og vanskeligere å oppdage. AI-genererte phishing-angrep er i ferd med å bli så overbevisende at 65 % av phishing-e-postene nå omgår autentiseringskontroller, og 58 % slipper gjennom tradisjonelle sikkerhetsfiltre. Eksperter på nettsikkerhet tilskriver denne trenden nettkriminelle som bruker generativ AI for å lage svært personlige og automatiserte angrep, noe som gjør phishing farligere enn noen gang.
Den siste trenden er imidlertid bruken av Discord som en plattform for distribusjon av skadelig programvare. Malware-programmer som oppdages i Discord-appen eller distribueres gjennom Discord-kanaler, forkler seg ofte som programvare for spilljuks, software cracks eller annen harmløs programvare. Hackere bruker også plattformen til å dele phishing-lenker og selge skadevare som en tjeneste, noe som gjør det enklere enn noen gang for kriminelle å starte malware-angrep.
FAQ
Nettsikkerhet begynner med et klikk.
Hold deg trygg med verdens ledende VPN