Datalekkasjesjekker:
Har jeg blitt hacket?

Selv om begrepene «datalekkasje» og «databrudd» ofte brukes om hverandre, er de ikke det samme når det gjelder cybersikkerhet. En datalekkasje innebærer at sensitiv informasjon eksponeres på grunn av intern uaktsomhet. For eksempel at en ansatt ved et uhell sender kundeinformasjon til feil e-postadresse. Et databrudd, derimot, utføres av en ondsinnet ekstern part, ved hjelp av metoder som hacking eller sosial manipulering.

Resultatet er det samme i begge tilfeller (sensitive data havner der de ikke hører hjemme), men begge avslører organisasjonens sårbarheter fra en helt annen vinkel. I etterkant av en datalekkasje kan en virksomhet velge å styrke retningslinjene for datahåndtering, mens et databrudd kan føre til smarte investeringer i nettsikkerhetsverktøy.

Et sikkert passord er et som ikke lett kan gjettes eller brutalt fremtvinges. Hackere vil bokstavelig talt bruke ordboken på innloggingsskjermen din. Gjennom automatiserte metoder kan de prøve ut hundretusenvis av vanlige ord, uttrykk eller symbolkombinasjoner for å tvinge seg inn.

De beste passordene inneholder en tilfeldig samling av store og små bokstaver, tall og symboler. Jo lengre passordet er, desto sikrere er det. Hvert ekstra tegn øker antallet kombinasjoner hackere må prøve ut eksponentielt. Hvis du er interessert, har vi enda flere tips for å lage sterke passord.

MFA krever at alle som logger seg på kontoen må passere et annet sikkerhetskontrollpunkt ved hjelp av et tiltak som kun skal være i din fysiske besittelse. Hackere kan ikke lenger bruke et stjålet passord til å i all hemmelighet herje med ditt digitale liv – du kan faktisk til og med bli varslet om aktivitetene deres via uventede MFA-forespørsler!

Den vanligste måten å aktivere MFA på er å bruke en autentiseringsapp, som genererer unike koder knyttet til kontoen din med noen få sekunders mellomrom på telefonen din – ingen telefon betyr ingen kode, og ingen kode betyr ingen tilgang. Andre populære MFA-metoder inkluderer sikkerhetsnøkler, SMS-meldinger eller biometrisk autentisering.

De fleste vet at et sterkt passord bør ha minst 12 tegn og bruke en kombinasjon av bokstaver, tall og symboler. De fleste følger heller ikke dette rådet. Realiteten er at det er veldig, veldig vanskelig for den menneskelige hjernen å huske en kompleks tegnstreng, og det er derfor så mange velger vanlige fraser eller rett og slett bruker det samme passordet på nytt for flere kontoer.

En passordbehandler er den perfekte løsningen på dette problemet. Du trenger bare å huske ett sikkert passord – hovedpassordet til selve administratoren. Når du logger deg inn, tar den seg av resten, genererer sterke passord for kontoene og fyller dem ut automatisk. De beste passordbehandlerne fungerer på tvers av flere plattformer, noe som gjør det trygt og enkelt å logge inn på hvilken som helst enhet.

Det mest åpenbare tegnet på hackeraktivitet er at passordet ditt endres uten din viten, selv om ikke alle kriminelle er villige til å avsløre sin tilstedeværelse så lett. Et annet vanlig tegn er en plutselig tilstrømning av forespørsler om tilbakestilling av passord fra tilknyttede kontoer. Hackerne kan utnytte funksjonen for passordgjenoppretting på mange nettsteder for å trenge dypere inn i ditt digitale liv.

Du bør også sjekke utboksen for nye sendte meldinger som du ikke kan huske å ha skrevet. Kriminelle kan bruke en kompromittert konto i sosial manipulering for å lure venner, kolleger og til og med finansinstitusjoner.