Ny studie viser at over 70 % nordmenn har blitt utsatt for cyberangrep

Digital svindel er utbredt i Norge

Undersøkelsen viser at hele 70 % av norske brukere har blitt utsatt for en eller annen form for nettkriminalitet de siste to årene. Dette plasserer Norge på andreplass blant de nordiske landene, hvor bare Danmark (78 %) har en høyere andel. Tallene indikerer at de aller fleste som bruker internett i hverdagen har blitt utsatt for svindelforsøk på nett de siste årene.

De vanligste formene for svindel inkluderer falske innloggingssider (40 %), falske kundeserviceanrop (34 %) og leveringssvindel (23 %), hvor svindlere utgir seg for å være representanter fra banker eller andre kjente selskaper i Norge. Nordmenn melder også om trusler fra falske nettbutikker (20 %), fiktive gavekort (14 %) og falske forespørsler om penger fra familie eller kjente (8 %) som stadig vanligere svindelforsøk.

En nærmere titt på statistikken viser at blant de som har vært utsatt for nettkriminalitet, har en stor andel, over 40 %, blitt utsatt for minst to ulike typer svindelforsøk. Av disse har 15 % rapportert å ha vært offer for tre eller flere typer svindel, noe som understreker hvor variert og utbredt disse forbrytelsene er. Nettkriminelle tilpasser metodene sine etter teknologisk utvikling og de digitale vanene til norske internettbrukere.

Nettkriminelle følger trendene på nett

En av de mest urovekkende innsiktene fra undersøkelsen er hvordan svindlere og kriminelle rast tilpasser metodene sine til nye kanaler og trender. Jo mer populær en kommunikasjonskanal blir, desto større er risikoen for at den tas i bruk for svindel. Her troner sosiale medier og e-post som de mest populære kanalene for svindlere.

Statistikk fra undersøkelsen viser at blant de som har blitt utsatt for nettkriminalitet de siste to årene, har 58% opplevd svindelforsøk via e-post, mens 45% rapportere hendelser via sosiale medier. Blant de mest utsatte i sosiale medier var 33% unge voksne mellom 18 og 34 år, noe som støttes av at denne gruppen er de mest aktive i brukerne av sosiale medier.

En annen trend som kom frem av undersøkelsen er at eldre personer i større grad utsettes for svindel via telefon, enten gjennom anrop eller SMS-er. Blant de over 55 år rapporterte 40 % å ha blitt kontaktet av svindlere via disse kanalene, noe som er dobbelt så mange sammenlignet med den yngre generasjonen.

Hvilke typer svindel oppleves som mest skadelige?

Når det gjelder hvilke typer svindel som oppleves som mest skadelig, tegner undersøkelsen et interessant bilde av bekymringene til nordiske brukere. Kloning av kredittkortinformasjon er det de aller fleste er mest bekymret for på tvers av landene, med 80 % av nordmenn, 76 % av dansker og 73 % av svensker i undersøkelsen. Her er det et tydelig skille hvor alder og kjønn spiller en viktig rolle. Kvinner og eldre personer har en klar tendens til å oppfatte nettbasert svindel som mer truende, viser tallene.

Videre kommer tyveri av personinformasjon på andreplass over hvilke typer svindel som utgir de største truslene. Her er det et interessant skille mellom de tre landene. Nordmenn og dansker ligger likt, hvor 80 % oppgir dette som en alvorlig trussel, mens bare 66 % av svenskene svarer det samme.

Deretter stabiliserer det seg litt mer igjen rundt tyveri av bedriftsrelatert informasjon. Her troner Norge på topp (74 %), mens Danmark (62 %) og Sverige (61 %) ligger forholdsvis likt. Undersøkelsen illustrerer at perspektivet rundt trusler ligger forholdsvis likt mellom de nordiske landene, men statistikken indikerer at nordmenn er de som tar trusler på nett mest alvorlig.

Hvordan reagerer nordmenn på svindelforsøk?

Undersøkelsen viser at 66 % av nordmenn som har blitt berørt av svindelforsøk, har tatt grep i etterkant. Her oppgir 34 % at de har rapportert hendelsen til appen, banken eller plattformen hvor svindelforsøket fant sted, mens 23 % oppgir at de sluttet å bruke nettside eller plattformen i sin helhet. 20 % av deltakerne fra Norge oppgir at de har endret innstillinger i appen for å øke sikkerheten sin.

Likevel er det en tydelig indikasjon på at menn er mindre tilbøyelige enn kvinner til å rapportere hendelser. Hele 27 % av menn som har blitt utsatt for svindelforsøk har valgt å ikke gjøre noe med hendelsen, sammenlignet med bare 20 % av kvinnene. Dette kan delvis forklares med en oppfatning blant menn om at de kan håndtere situasjonen selv, eller en mangel på forståelse for potensielle konsekvenser av hendelsen.

I snitt er det 43 % av nordmenn som velger sosiale grep, mens 40 % velger personlige grep som en reaksjon på svindelforsøk. Dette er lavere enn svenskene, hvor 49 % tar sosiale grep og 34 % tar personlige grep. Danskene er de som tar færrest grep med bare 35 % som velger sosiale grep og 30 % som tar personlige grep etter å ha blitt utsatt for et svindelforsøk på nett.

Hva gjør oss sårbare for svindel?

Når det gjelder hvorfor folk blir ofre for nettkriminalitet, peker undersøkelsen på flere interessante faktorer. Her oppgir 56 % av nordmenn at avansert teknologi og psykologiske ferdigheter hos svindlerne er den primære årsaken til at man faller for svindelforsøkene. Særlig falske nettsider og phishingforsøk trekkes frem, og hele 53 % svarer at etterligning av kjente merker og selskaper er en viktig del av årsaken.

Imidlertid er det også viktig å fremheve våre egne sårbarheter. Kun et mindretall av de spurte i undersøkelsen, rundt 25 %, innrømmer at deres egen grådighet, overmot eller mangel på kunnskap bidro til at man ble utsatt for svindel. Tallene kan indikere at det finnes en viss motvilje mot å innrømme personlig sårbarhet, noe som også kan bidra til å øke risikoen for svindel i fremtiden.

Her ser vi også en klar trend mellom de nordiske landene. Norge (70 %) er landet hvor flest er bekymret for svindel og tar grep når de utsettes for svindelforsøk på nett. Danskene har lavere grad av reaksjon og utsettes oftere for svindelforsøk (78 %), mens svenskene (64 %) har den laveste graden av svindelforsøk, men fortsatt høy reaksjon når de først utsettes for det.

Konsekvenser av nettkriminalitet

Selv om bekymringen for nettkriminalitet er høy blant nordmenn, er det bare rundt 30 % av de spurte som oppgir at de har hatt økonomiske konsekvenser knyttet til svindelforsøk. Av disse oppgir nesten halvparten at de har tapt opptil 1000 kroner, mens 20 % oppgir at de har tapt opptil 5000 kroner på svindel, og bare 8 % at de har tapt over 10 000 kroner.

Fokuset på nettkriminalitet ligger ofte på de økonomiske konsekvensene, men nærmere 25 % av de berørte rapporterer om langvarige psykologiske konsekvenser. Her er angst og redusert tillit til digitale tjenester som kommer frem som de største konsekvensene. Ytterligere 10 % rapporterer at de måtte ta tid vekk fra jobb eller daglige aktiviteter for å håndtere konsekvensene av nettkriminalitet.

Hva kan man gjøre for å beskytte seg?

Når det gjelder tiltak for å beskytte seg mot nettsvindel, viser undersøkelsen at nordmenn generelt er årvåkne og bevisste på hvilke trusler som finnes på nett. Hele 80 % svarer at de ikke klikker på lenker eller meldinger uten å sjekke identiteten til avsenderen, mens 76 % er forsiktige med å dele personlig informasjon. Videre er det sunn fornuft og årvåkenhet rundt betalingsmetoder og tilbud på nett som viser at de fleste kjenner til de vanligste forsøkene for svindel.

Selv om undersøkelsen indikerer god bevissthet rundt potensielle trusler, viser den også at mange fortsatt ikke bruker avanserte sikkerhetstiltak. Kun en tredjedel av respondentene sier at de verifiserer nettsider de benytter seg av, og bare litt over halvparten (51 %) at de bruker sterke, unike passord eller biometrisk innlogging for å sikre kontoene sine.

Blant tiltakene som oppgis flest ganger, er tofaktorautentisering, brannmurer og antivirusprogrammer ansett som de mest effektive verktøyene for å hindre nettkriminalitet. Her ser vi igjen et aldersskille der yngre brukere foretrekker tofaktorautentisering, mens eldre brukere ofte sverger til antivirusprogrammer.

Til tross for at nordmenn flest ser ut til å være godt informasjon om trusler og hvordan man kan beskytte seg på nett, er det få som benytter mer avanserte sikkerhetsverktøy. Bare 15 % oppgir at de aktivt benytter en VPN når de surfer, mens 14 % beskytter sine passord med en password manager. Bare 5 % kjenner til mulighetene som finnes for cyberforsikringer, og hele 10 % svarte at de ikke kjenner til noen av disse verktøyene.

Metodikk

Undersøkelsen ble bestilt av NordVPN og gjennomført av det eksterne selskapet Cint i perioden 30. juli til 19. september 2024. Målgruppen for undersøkelsen var personer bosatt i Norge i alderen 18-74 år (nasjonalt representativt). Utvalget ble hentet fra nasjonale internettbrukere, og det ble satt kvoter for alder, kjønn og bosted. Totalt deltok 3 010 personer i undersøkelsen.