National Privacy Test 2025: Norge ligger under globalt gjennomsnitt på digitalt personvern

Om National Privacy Test

National Privacy Test (NPT) er en internasjonal undersøkelse som måler hvor godt folk forstår internett­sikkerhet og personvern på nettet. Testen består av 22 spørsmål som dekker tre hovedområder rundt cybersikkerhetstrusler:

• Daglige digitale vaner – hvordan folk håndterer informasjon som passord, appoppdateringer, deling av data og app­tillatelser.
• Bevissthet rundt personvern – hvor godt de gjenkjenner risiko som svindelforsøk, phishing og hvordan selskaper samler inn persondata.
• Digital risikotoleranse – hvor forsiktige de er når de står overfor potensielt risikofylte situasjoner på nettet.

I 2025 deltok mer enn 30 000 personer fra 185 land for å teste sin cyberhygiene.For å kunne sammenligne resultatene på en meningsfull måte, fokuserer analysen på de 31 landene med flest besvarelser (minimum 100 deltakere per land). Tilnærmingen gjør det mulig å både se hvordan enkeltpersoner skårer og hvordan landene skiller seg fra hverandre i kunnskap om trygghet på nett.

Hvert land får en samlet NPT-score basert på deltakernes resultater i de tre kategoriene. Deltakerne grupperes også i fire ulike cyberprofiler som gjenspeiler deres nivå av kunnskap om cybersikkerhet, fra de minst til de mest bevisste.

Før vi tar en nærmere titt på årets resultater, kan vi ta en titt på hvordan NPT poeng er kalkulert og hva de ulike cyberprofilene innebærer. 

Hvordan vi beregner poeng

NPT-scoren viser hvor godt en person forstår personvern og cybersikkerhet på nettet. For å beregne scoren vurderes tre separate områder:

• Daglige digitale vaner – hvordan du håndterer informasjon som passord, oppdateringer, datadeling og apptillatelser.
• Personvernbevissthet – hvor godt du kjenner igjen trusler som phishing, svindelforsøk eller hvordan selskaper samler inn persondata.
• Digital risikotoleranse – hvor forsiktig du er i møte med risikable situasjoner på nettet.

Testen består av 22 spørsmål og hvert spørsmål teller likt med omtrent 4,5 % av totalscoren. Den endelige NPT-scoren beregnes som gjennomsnittet av de tre kategoriene. Jo flere riktige svar i hver kategori, desto høyere blir sluttresultatet.

Hva er cyberpersonas?

For å gjøre resultatene enklere å forstå, havner alle som tar testen i en av fire «cyberpersonas». Hver representerer et ulikt nivå av kunnskap og bevissthet:

• Cybervandrer (1-24 %). Cybervandrere har veldig lite kunnskap om nettsikkerhet. De vet ofte ikke hvordan de skal beskytte kontoene, enhetene eller dataene sine.
• Cyberturist (25-49 %). Cyberturister vet litt mer, men gjør fortsatt vanlige feil. De kan gjenkjenne noen trusler, men vet ikke hvordan de skal reagere på dem.
• Cybereventyrer (50-74 %). Cybereventyrere forstår de fleste hverdagslige personvern- og sikkerhetsproblemer. De vet hvordan de skal beskytte seg selv i mange situasjoner, men de har fortsatt rom for forbedring.
• Cyberstjerne (75-100 %). Cyberstjerner er de mest kunnskapsrike. De er veldig bevisste på nettrisikoer, forstår hvordan de skal beskytte dataene sine og følger trygge digitale vaner.

Hva viser tallene?

I 2025 lå norske deltakere under det globale gjennomsnittet på de fleste områder. Digital risk-score holdt seg stabil på 67 %, omtrent på linje med det globale snittet (66 %). Resultatene er veldig like de danske og svenske, og viser at hele Norden ligger litt svakere enn globalt snitt. Daily digital life er fortsatt den svakeste kategorien.

Viktige funn

2025-resultatene fra National Privacy Test viser at norske deltakere ligger under det globale gjennomsnittet. Resultatene viser en blanding av solide styrker og tydelige svakheter:

• Norge opprettholdt en samlet NPT-score på 55, to poeng under det globale gjennomsnittet (57) og fire poeng bak USA (59). Privacy awareness (50) og daily digital life (50) falt begge ett prosentpoeng fra 2024, mens digital risk holdt seg stabil på 67 %, omtrent på linje med det globale snittet, men bak USA (68 %). Resultatene ligger svært nært Danmark og Sverige, som begge også havner under globalt nivå.
• Opptil 96 % av norske deltakere visste hvilke data som kan deles via app-tillatelser og hvordan man håndterer mistenkelige strømmetjenestetilbud, mens 95 % kunne lage sterke passord. 87 % visste hva de skulle gjøre ved ukjent innlogging på e-post, og like mange kjente risikoen ved å lagre kortdetaljer i nettleseren. Dette danner et solid fundament for grunnleggende cybersikkerhet, på linje med resten av Norden.
• Bare 28 % visste hvor passord bør lagres sikkert og 19 % kunne sikre hjemmenettverket sitt, svakere enn både Sverige og USA (17 %). Bevisstheten om sikkerhetsfordelene ved å oppdatere apper falt igjen, fra 57 % i 2024 til 50 % i 2025 – samme nivå som i Danmark, men lavere enn i USA (og ned 7 prosentpoeng på ett år). Dette er enkle vaner å forbedre, men utgjør betydelige sikkerhetshull når de ikke følges.
• Kun 5 % av norske respondenter forstod personvernutfordringer ved bruk av AI på jobb, og bare 8 % kunne forklare hva slags metadata internettleverandører samler inn, tilsvarende lave tall i Danmark og Sverige, men betydelig svakere enn i USA (15 %).
• Kunnskap om hvilke data man deler med apper økte kraftig, fra 91 % i 2024 til 96 % i 2025, som er høyere enn både det nordiske og det globale gjennomsnittet.

Helhetsbildet for Norge er tydelig. Norske deltakere har god kunnskap om hvordan man identifiserer svindel, risikoer og trusler, og ligger på nivå med de andre nordiske landene i dette. Likevel er de svakeste punktene fortsatt de enkle, dagligdagse sikkerhetsvanene, inkludert å sikre hjemmenettverket, lagre passord trygt og oppdatere apper raskt.

Cyber personas i Norge

Norge har en lavere andel Cyberstjerne (8 %) enn det globale gjennomsnittet (10 %) og betydelig lavere enn USA (13 %). De fleste norske deltakere er Cybereventyrer (62 %), noe som viser solid, men ikke ekspertkunnskap om cybersikkerhet. Cyberturister utgjør 29 %, hele seks prosentpoeng mer enn globalt (23 %) og bare 1 % er Cybervandrere på linje med det globale snittet.

Største endringer siden 2024

Ett år er ikke lang tid for å endre digitale sikkerhetsvaner, men selv små skift kan gi tydelige utslag. For Norge viser 2025-resultatene både fremgang og tilbakegang.

Sammenlignet med 2024 falt både Privacy awareness og Daily digital life med 1 prosentpoeng, mens Digital risk holdt seg stabil på 67 %. Den samlede NPT-scoren gikk også ned ett prosentpoeng til 55. Endringene er små, men de viser en svak nedadgående trend i kunnskap på områder som tidligere har vært relativt sterke.

Det finnes også lyspunkter. Flere nordmenn forstår hvilke data som kan deles via app-tillatelser, med en økning fra 91 % i 2024 til 96 % i 2025. Dette er på nivå med de beste resultatene globalt og høyere enn både Danmark og Sverige.

Men noen tall går i feil retning. Bevisstheten om fordelen ved å oppdatere apper falt igjen, fra 57 % til 50 %, samme som i Danmark og en nedgang på hele 7 prosentpoeng på ett år. Dette viser at selv om nordmenn blir bedre på å forstå nye trusler og teknologier, nedprioriteres fortsatt de grunnleggende sikkerhetsvanene som beskytter mot de fleste angrep.

En oversikt over globale resultater

Årets National Privacy Test viser at den globale bevisstheten om personvern og cybersikkerhet holder seg stabil – men ikke forbedrer seg. Den globale NPT-scoren i 2025 var 57 av 100, det samme som i fjor.

Detaljene viser et blandet bilde. Daily digital life-score fortsetter å øke med omtrent ett prosentpoeng i året, noe som tyder på at folk gradvis blir bedre på hverdagslige digitale vaner. Samtidig faller Privacy awareness og Digital risk-toleranse, noe som antyder at selv om brukere blir bedre til å håndtere rutiner som passord og app­tillatelser, er de mindre forberedt på mer komplekse og voksende trusler.

Som tidligere år gjorde deltakerne det best på grunnleggende praksiser: å lage sterke passord (96 % riktige svar), håndtere mistenkelige strømmetjenestetilbud (95 %), vite hvilke data som kan deles med apper (94 %) og forstå hvilken sensitiv informasjon som ikke bør deles på sosiale medier (90 %). Mange kjente også til hvordan enhetene deres kan bli infisert av skadelig programvare.

De svakeste resultatene kom innen nyere og mer tekniske områder. Bare 6 % av deltakerne visste hvilke personvernutfordringer du bør være oppmerksom på når du bruker AI på jobb. Kunnskap om hva internettleverandører samler inn som metadata, hvordan man sikrer hjemmenettverk, hvor man trygt kan lagre passord og hvilke verktøy som beskytter personvernet, forble veldig lav.

“AI har gjort trusselbildet på nettet mer komplekst, men de grunnleggende prinsippene for sikkerhet har ikke endret seg. Folk blir flinkere til å oppdage svindel, men for mange hopper fortsatt over oppdateringer eller gjenbruker passord – og det er nettopp disse små hullene som kriminelle utnytter,” sier Marijus Briedis, teknologidirektør (CTO) i NordVPN.

Han legger til: “Testen har som mål å lære folk over hele verden om digitale trusler og tilby konkrete, praktiske råd for å redusere risikoen for svindel, datatyveri, overvåkning og andre nettrusler.”

Globalt sett endret ikke fordelingen av cyberprofiler seg fra 2024, én av ti deltakere er en Cyber Star. De høyeste resultatene kom fra personer i alderen 30-54 år og de som jobber innen IT. De laveste resultatene ble sett blant studenter, pensjonister og personer som jobber i hotell- eller byggebransjen.

Tror du at du kan gjøre det bedre? Ta National Privacy Test og se hvordan du skårer. Og hvis du vil ha hele oversikten, kan du se de fullstendige globale resultatene i 2025-rapporten.

De største globale endringene

Sammenlignet med i fjor er det noen tydelige utviklingstrekk:

• AI-drevne svindler blir bedre gjenkjent. Bevisstheten økte med fem prosentpoeng (fra 63 % i 2024 til 68 % i 2025). Flere forstår nå hvordan kriminelle bruker AI for å lure ofre, noe som gjør dette til en av årets største forbedringer.
• Personvernverktøy får økt oppmerksomhet. Kunnskapen om digitale verktøy som beskytter personvern steg fra 27 % til 32 %. Selv om tallet fortsatt er lavt, viser økningen på 5 prosentpoeng at løsninger som VPN, password managers og krypterte tjenester er på vei inn i bevisstheten til flere brukere.
• App-tillatelser forstås bedre. Kunnskapen om hvilke data som bør deles med apper økte fra 91 % til 94 %. Dette tyder på at flere brukere lærer å begrense tilgangen og beskytte personlige data.
• Oppdateringer overses fortsatt. Bevisstheten om sikkerhetsfordelene ved å oppdatere apper falt ytterligere, fra 56 % i 2024 til 54 % i 2025. Denne nedgangen bekrefter en vedvarende trend, mange undervurderer fortsatt hvilken rolle oppdateringer spiller i å hindre hacking og lukke sikkerhetshull.

Metode

National Privacy Test er en åpen undersøkelse som er tilgjengelig for alle på nettet. Den bruker ikke kvoter for alder, kjønn eller bakgrunn, og er derfor ikke nasjonalt representativ.

I 2025 fullførte 30 792 personer testen, opp fra 25 567 i 2024 og 30 747 i 2023. Tallene i++ artikkelen gjenspeiler svar samlet inn frem til 31. juli 2025. Dersom resultatene på NPT-nettstedet ser litt annerledes ut, skyldes det at flere har tatt testen etter denne datoen.