Hva nettverkssikkerhet er

Nettverkssikkerhet er en kritisk komponent i cybersikkerhet – og nettverkets første forsvarslinje mot cyberangrep. Uten de riktige sikkerhetstiltakene er nettverk mer sårbare for cybertrusler (som uautorisert tilgang og DDoS-angrep). Ved å implementere ulike nettverkssikkerhetstiltak kan organisasjoner effektivt forebygge, oppdage og håndtere disse truslene.

Selv om nettverkssikkerhet er mest relevant for virksomheter med store og komplekse datanettverk, kan mange av verktøyene og teknikkene også brukes til å sikre hjemmenettverket.

Nettverkssikkerhetssystemer bruker en rekke sikkerhetstiltak for å hindre at cyberkriminelle får uautorisert tilgang, stjeler sensitiv informasjon og forårsaker skade på økonomi, drift eller omdømme. Disse tiltakene innebærer ofte bruk av spesialisert maskinvare og programvare.

I organisasjoner bestemmer sikkerhetsteam hvilke strategier, retningslinjer og prosedyrer bedriften skal implementere for å holde nettverket trygt. Implementering av disse strategiene hjelper også bedriftsnettverk med å overholde sikkerhetsstandarder og -regelverk. Når retningslinjene for nettverkssikkerhet er fastsatt, må alle i nettverket følge dem for å holde det trygt.

En brannmur blokkerer uautoriserte brukere eller enheter som prøver å få tilgang til nettverket. Brannmurer spenner fra enkle pakkefiltre til banebrytende programvare med avansert KI.

Et system for oppdagelse av inntrengning (IDS) overvåker kontinuerlig nettverksaktivitet for uregelmessig adferd. IDS kombineres ofte med inntrengningsforebyggende systemer (IPS) for å reagere på brudd automatisk.

Ved å dele nettverket inn i mindre nettverkssegmenter kan virksomheter forbedre egen nettverkssikkerhet og redusere virkningen av potensielle brudd. Det er viktig å isolere ulike deler av nettverket for å begrense spredning av trusler.

Et virtuelt privat nettverk (VPN) dirigerer brukerens internettrafikk gjennom en sikker server, gir dem sikker tilgang til interne ressurser samt hindrer andre i å fange opp sensitiv informasjon.

Trådløs sikkerhet beskytter nettverkets trådløse systemer (f.eks. LAN) mot uautorisert tilgang og datainnbrudd. Verktøy som kryptering, tilgangskontroller og overvåkingsmekanismer kan brukes til å forhindre angrep.

Kontroll av nettverkstilgang (NAC) administrerer brukertilganger og holder usikrede enheter utenfor nettverket. Ved å håndheve sikkerhetskravene sikrer NAC at kun kompatible brukere og enheter er en del av nettverket, og hjelper til med å holde cyberkriminelle ute.

Sterke autentiseringsmetoder er en viktig komponent av nettverkssikkerheten. Autentiseringsmekanismer som komplekse passord og biometri (f.eks. ansikts-ID eller fingeravtrykk) hjelper bedrifter med å sikre at kun legitime brukere kan bli med i nettverket.

Enkel pålogging gjør det mulig for brukere å få tilgang til flere programmer og tjenester ved hjelp av ett sett med tilgangsopplysninger. Bedrifter kan bruke SSO til å strømlinjeforme autentisering samtidig som bedriftens nettverk og ressurser holdes sikre.

Flerfaktorautentisering (MFA) krever at brukere utfører ytterligere trinn for å bevise egen identitet for nettverket. MFA kan stanse ondsinnede aktører fra å skape kaos med passordet til en bruker på høyt nivå.

Nulltillits nettverkstilgang er en sikkerhetstilnærming som bidrar til å minimere risikoen for datainnbrudd. Med ZTNA gir organisasjoner brukere kun tilgang til verktøyene og informasjonen de absolutt trenger, og ber dem om å fullføre verifisering hyppig.

Antivirusprogramvare og andre verktøy for beskyttelse mot skadevare hindrer at virus og skadevare sprer seg på tvers av nettverket. Programmer mot skadevare oppdager infeksjoner og plasserer filer i karantene til en løsning blir funnet.

Vertsbaserte brannmurer installeres vanligvis på individuelle enheter. De kontrollerer innkommende og utgående nettverkstrafikk for å beskytte enheter mot ondsinnede aktiviteter.

Endepunktoppdagelse og -respons innebærer kontinuerlig overvåking av individuelle enheters aktivitet for å oppdage trusler. EDR kan omfatte bruk av spesialisert programvare på individuelle enheter for å innhente og analysere data i sanntid.

Kryptering er en viktig komponent av nettverkssikkerhet. Ved å kryptere informasjon som reiser til og fra individuelle enheter, kan bedrifter beskytte sensitiv informasjon mot uautoriserte brukere.

Applikasjonskontroll handler om å administrere hvordan folk bruker applikasjoner innenfor et nettverk. Organisasjoner kan håndheve spesifikke retningslinjer som definerer hvilke applikasjoner som kan kjøres og hvilke handlinger som kan utføres på dem.

E-postsikkerhet omfatter tiltak, retningslinjer og programvare som sikrer e-posttjenester innenfor en organisasjon. Det kan omfatte søppelpostfiltrering, kryptering og sterke autentiseringsprotokoller for å forhindre vanlige e-posttrusler (for eksempel phishing).

Sikkerhetstiltak på nettet omfatter begrensning av ansattes tilgang til usikre nettsteder (f.eks. filtrering av URL-er) og bruk av brannmurer i programmer på nettet for å holde de nettbaserte ressursene sikre. Det er en essensiell del av nettverkssikkerheten for enhver organisasjon.

Et industrielt nettverk er et kommunikasjonssystem i stor skala som brukes på steder som fabrikker. Disse nettverkene er vanligvis svært sårbare for angrep. Organisasjoner kan bruke ulike sikkerhetsverktøy for å holde inntrengere ute – fra kryptering til nøye overvåking.

Sikkerhet for mobilnettverk (eller smarttelefonsikkerhet) handler om å beskytte bærbare enheter mot cybertrusler. Bedrifter kan iverksette tiltak som administrasjon av mobile enheter (MDM), funksjoner for ekstern sletting og kryptering for å holde smarttelefoner og tablets trygge.

Skysikkerhet fokuserer på å beskytte skybasert informasjon, apper og systemer. For å holde skybaserte nettverk trygge kan bedrifter implementere ulike sikkerhetsverktøy og teknologier – fra kryptering til penetrasjonstesting.